Av Lene Annette Hagen Haakstad

I løpet av 1990-årene skjedde det store endringer for folk flest når det gjaldt treningsmulighetene i Norge. Det ble et gradvis større tilbud på en ny arena for fysisk aktivitet, nemlig i fitnessbransjen. Lenge eksisterte kun de klassiske helsestudioene, mens trenden i dag er endret i retning av flere ulike typer sentre med et bredt tilbud av konsepter og aktiviteter. Alle disse fyller ulike behov og ønsker for en stadig mer treningssenter-trenende befolkning.

I dag har fitnessbransjen i Europa om lag 42 millioner medlemmer, 40 000 fasiliteter og nesten 390 000 ansatte. I Norge har bransjen vokst betraktelig de siste 20 årene, både i antall sentre og i antall medlemmer. I 2009 rapporterte nesten en tredjedel av den voksne befolkningen at de var medlem av et treningssenter, mot ca. 8 prosent i 1987, altså en tredobling bare på 22 år. I 2009 var det i tillegg over dobbelt så mange som brukte private treningssentre kontra tradisjonelle idrettsanlegg. Endringen har altså skjedd raskt!

Kompetanse er viktigst
American College of Sports Medicines Health & Fitness Journal (2012) understreker betydningen av utdannelse/kursing av instruktører og ansatte som den viktigste faktoren for å lykkes i en bransje i stadig vekst. Dette mener også jeg er svært viktig! Som programansvarlig for NIH Fitness kan jeg bekrefte at de fleste treningssentre i Norge allerede prioriterer dette. Det gjør også Virke, som er medlemsorganisasjon for bransjen.

I et samfunn der stadig færre beveger seg tilstrekkelig for å opprettholde god helse kan nettopp treningsbransjen gjennom et godt utviklet tilbud og med kompetente ansatte være med på å gjøre en forskjell for det enkelte medlemmet spesielt, og for folkehelsen generelt.

For å imøtekomme dagens krav er jeg av den oppfatning at treningsbransjen trenger ansatte med kunnskap om fysisk aktivitet og helse. I tillegg til grunnleggende kunnskap om treningslære og biomekanikk, trenger de kunnskap om trening for spesielle grupper (eldre, gravide, overvektige, hjerte- og karsykdom), coaching og psykologi, og selvfølgelig også kundefokus og treningsmotivasjon. Bedre faglig kvalifiserte instruktører og personlige trenere kan gi økt treningsutbytte og glede. I tillegg når bransjen ut bredere og til andre brukergrupper, inkludert kunder som tidligere ikke ble sett på som et typisk treningssentermedlem.

Svært lite forskning
Til tross for at fitnessbransjen har utviklet seg til å bli en viktig arena for fysisk aktivitet, eksisterer det svært lite forskningsbasert kunnskap om de som velger å være fysisk aktive på et treningssenter, kompetansen til de som jobber der og produktene som tilbys, både innenfor gruppetrening og individuell veiledning. Dette trenger vi å vite mer om.

I dag er ca. 800 000 nordmenn medlemmer på et treningssenter. Vi kan trolig lære mye av å kartlegge og studere denne gruppen, både med henblikk på faktorer som helseatferd, aktivitetsvaner og inaktivitet, inkludert demografiske og psykososiale variabler, aktivitetsnivå og mønstre, motiver, barrierer og preferanser for fysisk aktivitet blant medlemmer.

Studier viser at rundt 50 prosent av de som starter å trene regelmessig, uavhengig av treningsform, slutter å trene innen 6–12 måneder etter oppstart. Grunner til hvorfor det er stort frafall så tidlig etter oppstart av et treningsprogram er lite beskrevet i litteraturen. Vi trenger mer kunnskap som belyser medvirkende årsaker til hvem som klarer/ikke klarer å opprettholde trening over tid.

Avslutningsvis vil jeg understreke at både kvalitet i utdanningen og akademisk forankring i tilbudet er faktorer som er med på å bidra til mer profesjonalitet i bransjen og et tryggere og bedre tilbud for medlemmene. Dette er også viktig for at treningsbransjen skal fortsette å vokse og ta plass som en seriøs folkehelseaktør. Jeg gleder med til å være med på fortsettelsen!

(Forsidefoto: Birgitte Heneide)