En feltstudie hos masai-folket i Tanzania.

Av: Jens Bojsen-Møller, professor ved seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole

Mennesker er forskjellige og den enkelte menneskekropp kan ses som et krysspunkt av en lang seleksjon og genetisk utvikling (fylogenese) kombinert med de påvirkninger den enkelte kropp har vært utsatt for igjennom livet (ontogenese).  Den enkelte menneskekropps oppbygging, utseende og funksjon er således avhengig av en utvikling som går millioner av år tilbake kombinert med de forhold (trening/inaktivitet/energiinntak m.m.) som den enkelte kropp har møtt under oppvekst og livsforløp.

Mennesker i forskjellige raser og kulturer har således forskjellige forutsetninger for prestasjon, og dette kan eksemplifiseres ved løpere fra Kenya som i mange år har dominert langdistanseløp på internasjonalt nivå. Å studere disse "eksperter" innen prestasjon kan bidra med viktig informasjon omkring nettopp den optimale prestasjon og det optimale bevegelsesmønster.

En del studier i de senere år har for eksempel sett på kenyanere og vurdert både biomekaniske og fysiologiske faktorer som avgjør evnen til å prestere.

Ved NIHs seksjon for fysisk prestasjonsevne (SFP) har vi et samarbeid med en dansk-engelsk forskergruppe som undersøker opprinnelige befolkninger i forbindelse med livsstilssykdommer og skifte fra opprinnelig levevis til mere moderne stillesittende dagligliv. I den forbindelse har de forsket på masai-folket, et nomade- og bondefolk i det nordlige Tanzania og i Kenya.

Utover en spesiell bevegelsesmessig og kostmessig kultur har masai-folket en tradisjon for å hoppe. De er kjent for repetitive hopp i mange timer som del av kulturelle/religiøse ritualer, men også kjent for ekstrem hopphøyde i maksimale loddrette hopp.  Spesielt er det der springere i vestlig kultur (f.eks. volleyballspillere) anvender et relativt dypt avsett og armtrekk under maksimale hopp, så springer masaiene uten armtrekk og (vurdert ut ifra bilder og video) med en relativt liten bøyning i kne og hofteledd.

Vi har utviklet et prosjekt som i tillegg til metabolske undersøkelser skal vurdere hopp-prestasjon ut ifra en biomekanisk vinkel.  Vi har igjennom det siste år jobbet med å utvikle en protokoll/utstyr som gjør det mulig å reise til Tanzania og måle hopphøyde, hoppteknikk, muskelsenefunksjon, muskelaktivering og kroppsbygging hos masai-folket.

Studien ser både på repetitive hopp og maksimale hopp. Formålet er for det første å beskrive disse hoppene i detalj, hvilket ikke er gjort tidligere i litteraturen, og derfor er dette et temmelig unikt prosjekt. Men formålet er ytterligere å sammenligne masaiene med norske hoppatleter, og protokollen gjennomføres således samtidig her i Norge med volleyball springere/andre eksplosive atleter, samt på en gruppe utrente kontroller. Ultimativt kan studiet bidra til bedre forståelse for optimal hopp-prestasjon.

Planen er å reise i slutten av januar 2016. Vi har to uker til å gjennomføre studiet og optimalt skal 15 masaier inngå i studiet. Det er en del utfordringer forbundet med feltstudiet. Vi tar med oss f.eks. kraftplattform, ultralydapparat og kinematisk måleutstyr, men der er ikke strøm tilgjengelig, og det er usikkert om det f.eks. er et hus med tak og gulv på forsøksstedet.

Vi er forberedt på disse utfordringene, og regner med å måtte improvisere en del i felten, men vi har heldigvis erfarne samarbeidspartnere både i Danmark og England, men også i Tanzania så vi forventer å klare oppgaven og komme hjem med bra data.

Prosjektet er en del av en større forskningslinje ved SFP hvor vi ønsker å øke forståelsen for muskelsene funksjon og interaksjon under forskjellige typer av menneskelige bevegelser så som gange, løp og hopp. Samtidig inngår to masterstudenter i prosjektet og det er forventet at to masterprosjekter kan innleveres til våren 2016 med basis i dette prosjektet.

Vi følger opp med resultater, bilder og opplevelser her på NIH-bloggen.

Samarbeidspartnere

Norges idrettshøgskole: Jens Bojsen-Møller, Olivier Seynnes, Jørgen Jensen, Vidar Jakobsen, Herman Hernæs, Andreas S. Refsdal

Københavns Universitet: Dirk Lund Christensen, S. Peter Magnusson (Bispebjerg Hospital)

Cambridge University: Søren Brage

University of Southern Denmark: Per Aagaard