Hva er talent?

Av Christian Thue Bjørndal

Året er 2004. 14 år gammel har Freddy Adu signert en proffkontrakt for D.C. United i Major League Soccer i USA. Kort tid etter blir han tidenes yngste målscorer i ligaen og 16 år gammel debuterer han som tidenes yngste spiller for seniorlandslaget i en privatlandskamp. Den nye Pelé har tilbud fra flere av verdens største fotballklubber og 18 år gammel signerer han for Benfica i Portugal i det han beskriver som et perfekt steg mot å utvikle seg mot verdenseliten. Freddy Adu er et av verdens største fotballtalent.

Hjemme i Norge kvalifiserer 1. div klubben Gjerpen seg til sluttspillet og opprykk til eliteserien i håndball. Gjerpen-laget preges bl.a. av en 22 år gammel Heidi Løke. Heidi har ingen aldersbestemte landskamper. Heidi har ikke en gang kretslagskamper. Heidi Løke er ikke på kartet.

Vinteren 2010. På en regntung dansk gressbane spiller Freddy Adu treningskamp for reservelaget til Randers FC som til daglig sliter i bunn av den danske Superligaen. Etter mislykkede låneopphold i Monaco (Frankrike), Belenenses (Portugal) og Aris (Hellas) søker Freddy Adu fortsatt lykken for å ta steget opp i verdenseliten. Det blir ingen overgang til Randers FC, men heller en halv sesong for Caykur Rizespor på nivå to i tyrkisk fotball.

Et par uker etter at Freddy Adu har besøkt Randers vinner Heidi Løke EM-gull på dansk jord – i et mesterskap hvor hun blir tatt ut til “all-star laget” og kåret til mesterskapets beste linjespiller. Påfølgende år blir Heidi kåret til “verdens beste håndballspiller” av det internasjonale håndballforbundet, det samme året som hun vinner sin første av to Champions League titler.

Historiene til Freddy Adu og Heidi er to ytterpunkter fra to ulike idretter med ulike premisser. Allikevel er de to av mange eksempler vi kunne brukt som illustrerer noen av de grunnleggende problemene for oss som arbeider med talentforskning – og enda viktigere: Vi som arbeider med talentutvikling som trenere i klubb og forbund. Hvordan kan vi predikere hvem som kommer til å bli best?

Talent er alltid et relativt begrep (som viser til at noen er bedre enn andre), men de som er best blir ikke alltid best. Fordi utviklingsforløp er svært individuelle (for eksempel med hensyn til vekst og modning) er det vanskelig å predikere hvem som kommer til å utvikle seg opp og forbi alle andre. Forskning viser oss at vi ikke er i nærheten av å ta høyde for disse individuelle forløpene når vi velger utøvere til for eksempel talentsamlinger eller u-landslag, men at vi heller bygger systemer som forsterker seg selv gjennom å velge spillere som eks. er født tidlig på året. Vi velger ut spillere til et system hvor de får tilgang til bedre trenings- og trenerressurser enn de andre. På den andre siden kan vi overstimulere utøvere på flere måter ved for eksempel å redusere vekk naturlig motgang en utøver må lære å takle for å kunne prestere på toppnivå. I eksempelet Freddy Adu kan vi leke med tanken om at dette kan ha vært tilfelle.

Det er også lett å bli styrt av en logikk hvor det å putte mer inn boksen = større utbytte, noe som kan resultere i større skadeproblematikk eller tap av interesse for det en driver med. I en høyrisikoidrett som kvinnehåndball vil håndballaktivitet over en viss mengde gjøre deg skadet og det er mulig at det å ikke være med på hele utviklingskarusellen kan være en fordel.

Talentbegrepet gir liten mening hvis det ikke relaterer seg til realiseringen av potensialet på et senere tidspunkt. Freddy Adu er et eksempel på en utøver som blomstret tidlig og visnet fort, Heidi Løke et eksempel på det motsatte. Skal vi vite noe om det å bli best eller best av de beste er forskjellen på utøvere med tilnærmet like utgangspunkt; de som tar steget og de som ikke gjør det, spennende. Forskning viser oss at individuelle ferdigheter utover de rent idrettsspesifikke, omgivelsene og hele idrettssystemet er med på å skape premissene for god talentutvikling og realiseringen av talent. Hva betyr det å få “fordelene” til Freddy Adu ved å bli oppdaget tidlig og ved å utvikle seg i systemet vs. “ulempene” til Heidi Løke som utvikler seg på tross av systemet?

Ved å forenkle verden er den lettere å hanskes med, men mister vi gangsynet er det lett å tråkke feil. Som trener er det viktig å se en verden som består av mange nyanser: Å vise talent for noe vs. å realisere et talent er to forskjellige historier. Talentutvikling er komplekst, men selv om vi støter på mange utfordringer så er det godt vi vet noe: ”Hard work beats talent when talent doesn’t work hard.”