Du har kanskje kjent at formen ikke er på topp etter en lang og lat ferie? Å komme tilbake til den gamle formen kan gå raskere enn tiden det tok første gang. Med litt godt grunnlag frem mot sommeren, og med muskelhukommelsen på laget er veien tilbake kortere enn du tror.

Av: Kristoffer Toldnes Cumming og Truls Raastad, NIH

Det første vi forbinder med en hukommelse er nødvendigvis ikke musklene, men hjernen. Det siste året har begrepet muskelhukommelse, eller muscle memory, etablert seg blant muskelforskere. Ideen er at musklene danner seg en cellulær hukommelse om hvor store muskelcellene har vært en gang i fortiden. Denne hukommelsen lagres i form av økt antall cellekjerner og kan gi en ekstra fordel når vi starter å trene igjen etter et avbrekk.

Muskelcellene, eller muskelfibre som de kalles, er en av de største cellene i kroppen og én enkelt muskelcelle kan ha mange tusen cellekjerner. For at en muskelcelle skal kunne øke i størrelse må antallet cellekjerner øke i takt med veksten. En økning i antall cellekjerner er nødvendig for å ha et optimalt forhold mellom cellekjerner og størrelse på cellen. Dette kalles kjernedomene, eller nuclear domain. Utgangspunktet er at hver kjerne bare kan betjene et visst cellevolum, og for at volumet hver kjerne betjener ikke skal bli for stort så må det tilføres flere kjerner når de vokser. De nye kjernene tilføres fra satellittceller som er lokalisert rundt hver eneste muskelfiber. Disse aktiveres samtidig med at muskelfibrene får stimuli til å vokse, og som respons på slike stimuli vil satellittcellene dele seg og noen av dattercellene vil smelte sammen med den voksende muskelfiberen.

Det er denne økningen av cellekjerner som er sentrale i muskelhukommelse. Tidligere antok vi at cellekjernene forsvinner i takt med at muskelcellene blir mindre når vi stopper å trene og ikke bruker musklene, f. eks ved langtids sengeleie ved sykdom. Derimot er det ingenting som tyder på at cellekjernene forsvinner når dette skjer. Siden cellekjernene er nødvendige for at musklene skal vokse og bli sterkere, og ikke forsvinner, vil musklene ha en kapasitet for å vokse seg store når vi starter å trene igjen. Med den forutsetning at vi tidligere har trent.

På tross av at vi kjenner til noen av mekanismene bak muskelhukommelse gjennom forsøk med anabole steroider på mus, er dette ikke undersøkt hos mennesker.  

Kunnskap om muskelhukommelse er nødvendig for å forstå hva som skjer med musklene etter et treningsavbrekk, og hvorfor noen kommer raskere tilbake i god form en andre.

I et samarbeid med Gymnastik- och idrottshögskolan i Stockholm er forskere ved Norges idrettshøgskole og Universitetet i Oslo i sluttfasen av et prosjekt som undersøker muskelhukommelse. I dette prosjektet følges en gruppe etter et treningsavbrekk og gjennom en ny periode med hard styrketrening. Det er for tidlig å si noe om resultatene, men hvis vi støtter oss på tidligere forskning på feltet kan vi anta at tidligere trening gir en stor fordel.

Selv om muskelhukommelse er en glimrende unnskyldning for å ta et avbrekk i treningen, viser forskning at så lite som én treningsøkt i uken kan opprettholde formen. I tillegg vil det gi en hel del helsegevinster vi ikke kan få gjennom late dager på stranden.

Så sett i gang og bygg deg opp en solid muskelhukommelse før sommeren.

Les mer om muskelhukommelse og cellekjerner her:

Muscle memory and a new cellular model for muscle atrophy and hypertrophy

Kortvarig dopingbruk kan ha permanent effekt