Norges idrettshøgskole – 50 år!

Statsminister Per Borten stod for den offisielle åpningen av Norges idrettshøgskole. (Foto: NTB scanpix)
Statsminister Per Borten stod for den offisielle åpningen av Norges idrettshøgskole. (Foto: NTB scanpix)

I år er det 50 år siden statsminister Per Borten offisielt åpnet Norges idrettshøgskole. Han fyrte av en startpistol i kantina 12. august 1968. Jubileumsåret 2018 er i gang.

Av: Lars Tore Ronglan, rektor NIH 

I løpet av året er det mye som skal skje på NIH-campusen ved Sognsvann. Både faglige seminarer og andre arrangementer skal avvikles – følg med på jubileumskalenderen på nettsiden vår. Siden ferdigstillelsen av rehabiliteringen faller sammen med jubileet, kommer en av de første begivenhetene om en måneds tid: Tirsdag 27. februar er det offisiell åpning av 'Nye NIH'. Da skal kunnskapsministeren overrekke oss "nøkkelen" til hele det rehabiliterte bygget.

Et jubileumsår gir anledning til å tenke litt ekstra gjennom noen viktige spørsmål. Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Vi skal bruke året til å diskutere vår identitet, våre røtter og fremtidsvisjoner. I denne omgang skal jeg nøye meg med å gi et riss av NIHs etablering og utvikling gjennom 50 år.
Tanken om å etablere en idrettshøgskole ble født lenge før 1968. Allerede på 1930-tallet lanserte Rolf Hofmo i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) ideen om en statlig høgskole for idrett. Like etter 2. verdenskrig ble det avsatt midler til bygging av skolen, men veien frem til realisering skulle vise seg å bli lang og kronglete. Etter over 20 års planlegging ble NIH formelt etablert, og forløperen Statens gymnastikkskole nedlagt.

119 nye studenter ble ønsket velkommen i august 1968. I tillegg tok 51 studenter som hadde tatt ett år på Statens gymnastikkskole året før, et tilleggskurs på ett år på den nye høyskolen. Ved oppstarten hadde Idrettshøgskolen tre klare målgrupper. Skolen skulle drive utdanning til skoleverket, Forsvaret og idretten. I realiteten var studiene rettet mot skoleverket da behovet for jobber var størst der. To år på NIH ga kompetanse til å drive undervisning i kroppsøving. Her fulgte NIH i fotsporene til Statens gymnastikkskole. Mange av lærerkreftene derfra ble med over i den nye skolen.

På 1970-tallet ble studietilbudet utvidet med ulike påbygginger etter det innledende grunnfaget. Blant annet ble Idrett for funksjonshemmede etablert i et nært samarbeid med Beitostølen Helsesportssenter. Årsstudier i friluftsliv og idrettsbiologi kom noe senere. Hovedfag i idrett kom på plass allerede i 1970 og var et ledd i ambisjonene om å gjøre NIH også til en forskningsinstitusjon. Den prosessen skulle vise seg å ta tid. Mange av de ansatte var dyktige praktikere med et bankende hjerte for undervisning og idrett, og mindre opptatte av å drive forskning. Men i siste halvdel av 1970-tallet skjedde en økende tilsetting i nye faste stillinger. Blant annet ble Hans B. Skaset tilsatt som første professor ved NIH.

Virkelig fart i forskningen ble det først da doktorgradsprogrammet startet opp i 1986 – med den første disputasen i 1990. Siden den gang har NIH utviklet seg til sterk internasjonal aktør innen idrettsforskning. Ved inngangen til jubileumsåret 2018 har skolen kreert 169 doktorer. På nær sagt alle områder innen idrett og fysisk aktivitet drives det forskning.

Thor Volla var NIHs første direktør. Fra oppstarten var han både administrativ og faglig leder. I 1989 fikk NIH sin første rektor da Kari Fasting ble valgt. Institusjonen har holdt på valgt rektorat siden. Undertegnede er nummer seks i rekken av rektorer, med Lise Sofie Woie som administrerende direktør. NIH har i dag 225 årsverk og rundt 1300 studenter. De fagansatte er knyttet til fem fagseksjoner; kroppsøving og pedagogikk, kultur og samfunn, idrettsmedisin, idrettspsykologi og coaching, og fysisk prestasjonsevne. Inneværende år omfatter NIHs studieportefølje deltidsstudier, ulike årsstudier, fem bachelorretninger, flere masterprogram og PhD-utdanning i idrettsvitenskap. Utviklingen fra 2-årsstudiet i 1968 har vært formidabel.

Som alle NIH'ere vet: Idrettshøgskolen ligger idyllisk til ved sørenden av Sognsvann. Da NIH åpnet, framsto høgskolen som en miniversjon av dagens bygg. Fra åpningen høsten 1968 skulle det gå noen måneder før svømmehallen ble åpnet, og 12 år før idrettshallen sto klar. Et forskningsbygg var med i de opprinnelige tegningene, men først i 1995 kunne forsknings- og undervisningsbygget tas i bruk. Det er bygget som i dag huser biblioteket, det store auditoriet, tre av fagseksjonene og flere laboratorier. I løpet av de siste par årene har hele den opprinnelige bygningsmassen fra 1968 blitt totalrehabilitert. I jubileumsåret framstår Nye NIH nærmest som et nytt anlegg – men i en svært gjenkjennelig form.

Dette risset av utviklingen gjennom 50 år gir en smakebit på jubileumsboka vi utgir senere i år. I boka utdypes NIHs historie med bilder, fortellinger, viktige aktører og begivenheter som kaster lys over institusjonens utvikling fram til i dag. Dag Vidar Hanstad fører historien i pennen, og boka lanseres på et jubileumsseminar 18. september.

Velkommen til jubileumsseminaret – og til andre av våre arrangementer i 2018!