Slik var de første ukene for nyvalgt NIH-rektor Lars Tore Ronglan.

"Hvordan er det å starte i ny jobb?" Dette spørsmålet har jeg fått titt og ofte de siste ukene. Folk internt på huset og i omgangskretsen lurer på hvordan det er å være rektor. Hektisk og morsomt, svarer jeg. "Men hva driver du med, da?" Vel, her kommer et knippe eksempler på hva en nyvalgt rektor har brukt tida på de første ukene av studieåret.

Jeg har hatt samtaler med faddersjefene (fine folk), observert fadderbarna leke seg i hoppetårn (interessant), planlagt overtagelse av nybygget med Statsbygg (endelig), tatt imot nye studenter (flott), fått kjede av tidligere rektor (høytidelig), koordinert Kina-samarbeid med Norges Idrettsforbund (komplisert), ledet doktordisputas (gratulerer Gro), vært i møte med kommunen om Campus Sognsvann (langskudd), vist Kunnskapsdepartementet våre nye lokaler (stolt), vært rundt på fagseksjonene og snakket om overordnede ideer (kjerneoppgave), hatt veiledning med doktorgradsstudent (stå på, Mats), forberedt reise til samarbeidsuniversiteter i Calgary og Edmonton (utveksling), vært i møte om en langvarig tvist (vanskelig), deltatt på UiOs årsfest (stas), diskutert med fagansatte hvordan trenerstudiet kan bli enda bedre (hvis mulig), deltatt på student-quiz (lett...), og forberedt lønnsoppgjør på NIH (ikke så lett...).

Slik går dagene. Fra det ene til det andre. Hektisk og krevende innimellom. Men stort sett morsomt og meningsfullt.
Som rektor samhandler jeg mye internt – og mye eksternt. Internt på huset har jeg møter med studentstyret og studenttillitsvalgte, fagansatte, seksjonsledere og avdelingsledere. Daglig snakker jeg med prorektor og direktør om saker og ting. I løpet av disse ukene har det slått meg at rektorjobben internt handler mye om å orkestrere prosesser: fange opp det som rører seg på huset, følge opp gode initiativer, sørge for medvirkning, holde prosesser på sporet, megle litt, balansere hensyn mot hverandre og bidra til at NIH stadig blir litt bedre. NIH har tydelige planer og langsiktige mål. I det daglige handler det om "de små skritts lederskap" for å holde skuta på rett kurs.

Rektors rolle utad er å representere NIH: ivareta våre interesser og synliggjøre vår betydning for samfunnet. Så langt har jeg vært i møter og samtaler med myndigheter, den organiserte idretten og utenlandske samarbeidspartnere. Snart venter Universitets- og høyskolerådet, Beitostølen helsesportssenter og Beijing Sport University. Det slår meg at rektorjobben utad er viktig for en – tross alt – liten institusjon som NIH. Tett samfunnskontakt skal styrke vår posisjon i samfunnet, og hjelpe oss til å videreutvikle institusjonen i tråd med hva samfunnet trenger. Arbeidet utad og innad må balanseres og henge sammen.

Som rektor har jeg erfart at mye av dagene går med til å samtale med folk. Lytte – og snakke. Jeg sier til meg selv at rekkefølgen er viktig. Enkelte ganger bør rektor snakke. Rektor representerer institusjonen og bør i en del sammenhenger ha en tydelig stemme. Men ofte er det viktigere å lytte. Jeg får mange henvendelser, besøk på kontoret, forslag og innspill. Som rektor møter jeg mye engasjement fra studenter og ansatte. Det er en inspirerende side ved rektorjobben! Så blir det min jobb å fange opp engasjementet og prøve å kanalisere det i en god retning.

NIHs visjon er Kunnskap i bevegelse. Det jeg av og til savner i jobben, er fysisk bevegelse ut over rolig gangfart. Men selv om rektorjobben kan være arbeidskrevende, har jeg en timeplan som skifter fra dag til dag. Så bli ikke overrasket om du treffer meg rundt Sognsvann eller i treningssenteret en formiddag. Er det åpning mellom to møter, kan det være at jeg lever ut vår visjon i praksis. Det bør også være et mål for en rektor ved NIH!