Av Sigmund Loland

Har du ambisjoner på dine barns vegne? Skulle du gjerne sett at din sønn eller din datter en dag sto på den olympiske medaljepallen med all prestisjen og profitten som følger med? En tommelfingerregel sier at det tar omtrent 10 000 timer med trening for å nå ekspertisenivået. Forutsetningen er selvfølgelig et visst talent for den idretten vi snakker om.

Men hvorfor vente et tiår eller mer for å se om alle timene var en fornuftig investering? Hvorfor ikke ta en genetisk test på talent som kan gi deg svar nå?

Genetisk testing for talent
Testene finnes nemlig. For en neve dollar kan du via nettet bestille et utstyrssett og foreta en utskrapning i munnhulen for en celleprøve. Prøven sendes tilbake per post og testes for bestemte genetiske predisposisjoner. En standard test handler om genetiske anlegg for å utvikle raske eller langsomme muskelfibre (det testes for ulike varianter av det firmaet Atlas Sports Genetics kaller the sports gene ACTN3). Du får svar på mail i løpet av to-tre uker. Bør ditt barn satse på sprint og eksplosive idretter, eller ligger talentet i retning av utholdenhetsidrett? Begynn å planlegg barndommen!

Tanken høres besnærende ut. Gentester for idrettstalent har økt i omfang og blitt big business i ulike deler av verden. Men er testene pålitelige? Og er det fornuftig å teste barn på denne måten? Både forskere og etikere er kritiske. Hvorfor?

Hva tester vi egentlig?
Arbeidsfysiologiens far P-O Åstrand sa en gang at om du ønsker å bli toppidrettsutøver, bør du velge dine foreldre med omhu. Poenget er at våre genetiske anlegg spiller en avgjørende rolle for våre prestasjoner. En hurtig sprinter har en høy andel raske muskelfibre. En god maratonløper har gode genetiske anlegg for utholdenhet. God motorikk er arvelig. Gode genetiske forutsetninger for å utvikle prestasjonsevnen i en idrett kan vi kalle for et genetisk idrettstalent.

Salget av gentester for barns idrettstalent bygger på ideen om at vi enkelt skal kunne teste hvor gode barna kan bli. Men rent faglig er dette en misvisende forenkling. Våre genetiske forutsetninger, eller vår genotyp, er uendelig kompleks og med et stort antall gener som virker sammen. En god sprinter må i tillegg til raske fibre ha genetiske forutsetninger for å utvikle god reaksjonsevne, god motorikk, høy evne til konsentrasjon, evne til å tåle hard trening på maksimal belastning, og så videre. Videre er gode sprintere forskjellige. Justin Gatlin er kraftig og tett. Usain Bolt er lang og slank. Hva er de optimale forutsetningene? Vi kan komplisere saken ytterligere. De fleste idretter stiller svært komplekse ferdighetskrav. En god fotballspiller er både utholdende og rask og har god teknikk og taktisk innsikt. En test for muskelfibersammensetning kan kun fortelle en svært begrenset del av historien bak prestasjonene.

Samspillet med miljøet
Videre er enhver prestasjon et uendelig komplekst samspill mellom gener og miljø. Det starter i befruktningsøyeblikket der det genetiske talentet formes, fortsetter med utvikling i mors liv, deretter med biologisk, psyko-sosial og moralsk utvikling i barndom og oppvekst, med idrettsspesifikk påvirkning i form av riktig trening og oppfølging i idretten, og så videre.

Mye kan planlegges, men livet er fullt av tilfeldigheter, av sjanse og flaks. Den grunnleggende tilfeldigheten handler om naturens lotteri: “å velge sine foreldre med omhu”. Andre tilfeldigheter handler om omgivelsene. Gode svømmere vokser gjerne opp nær et svømmeanlegg, gode alpinister nær et alpinanlegg. En annen forutsetning er å unngå skader og ulykker. Tilfeldighetene må også være på utøverens side i prestasjonsøyeblikket: Fotballspilleren må ha dagen, lengehopperen må treffe planken.

Jo større innsikt vi har i menneskelige prestasjoner av ulike slag, jo tydeligere ser vi begrensningene av enkle genetiske tester.

Bedre enn ingenting?
Men er ikke en gentest av mitt barn bedre enn ingenting? I valget mellom langdistanseløping og sprint, kan testen i alle fall gi en indikasjon? Ikke sats på langdistanse om du har overvekt av raske fibre, prøv deg heller på idretter der det går fort og krever eksplosiv styrke!

Mitt svar vil likevel være: Glem testen, det er bortkastede penger. Det er nemlig ikke så vanskelig å observere barns grunnleggende talenter. Et barn som liker å løpe, har som regel et talent for løping. Et barn som trives med lange turer, har antakelig en god andel langsomme fibre. Et barn som elsker fart, har antakelig en overvekt av raske fibre. Og ingen blir gode i en idrett uten motivasjon og treningsvilje. Glød kan kompensere moderat genetisk talent, sterkt genetisk talent gir deg ingenting uten glød.

Heller en smale, genetiske tester, ville jeg satset på å følge mitt eget barn tett, gjerne i samråd med erfarne trenere. Barn blir flinke i det de har glede av å drive på med. Gode trenere, ledere og foreldre kan gjøre en helhetlig vurdering av talent med en presisjon ingen gentest noen gang vil komme i nærheten av.

Rett til en åpen framtid
Et annet problem med investering i gentester, er faren for en ensidig og styrt barndom. Nå handler det om etikk. Mitt barn skårer høyt på disposisjoner for utholdenhet, han eller hun skal sendes på langdistansetrening. Men barnet trives kanskje ikke med treningen. Kanskje er miljøet dårlig, kanskje opplever barnet å bli umyndiggjort og tvunget inn, kanskje har barnet et mye større talent for musikk og kunst?

Et grunnprinsipp i barndommens etikk er retten til en åpen framtid. Foreldre i et ressurssterkt samfunn har en forpliktelse til å la barn forsøke mange og ulike aktiviteter. Vi bør gi våre barn en allsidig oppvekst. Noen velger å løpe, noen fortsetter på musikken, noen velger skoleteatret. Gentester av ulike slag kan påvirke foreldre til ufaglig og uetisk ensidighet og for sterke ambisjoner på barnas vegne. Falsk tro på gentester kan gjøre flere barn til ofre for voksnes overdrevne ambisjoner.

Verdien av gentester
Jeg sier ikke med dette at forskning på sammenhenger mellom genetiske anlegg og fysiske prestasjoner uviktig. Tvert om: Slik forskning gir oss nye innsikter i det komplekse samspillet mellom gener og miljø, og gentester kan i framtiden anvendes konstruktivt til å strømlinje treningsprogram og individualisere skadeforebygging og rehabilitering. Mitt argument er at gentester for talent hos barn ikke er verdt pengene, at de faglig sett er tvilsomme, at helhetlig observasjon basert på kunnskap og erfaring gir langt bedre informasjon, og at den smale og ensidige gentesten kan brukes på en rekke uheldige måter.

Det er også viktig å erkjenne at idrett har en egenart og en annerledes enn for eksempel medisin. I medisin kan gentester avsløre anlegg for arvelige sykdommer og være avgjørende for at mennesker skal kunne leve lange og gode liv. Angelina Jolie fjernet nylig brystene for å unngå tidlig død av brystkreft. Igjen står vi i etiske utfordringer. Hvilken genetisk informasjon bør mennesker få om arvelige sykdommer, og hvem skal ha tilgang til slik informasjon? Likevel: Der en gentest kan gi forebygging og mange års forlengelse av kvalitativt gode liv, er den et udiskutabelt gode.

I idrett har fenotypen forrang!
Imidlertid er idrett forskjellig fra medisin. Medisinens mål er god helse. Her er det viktig å teste for en problematisk genetisk disposisjon før den slår ut i sykdom. Undersøkelse av deler av genotypen blir avgjørende.

Idrett handler om prestasjon og prestasjonsutvikling. Det spiller ingen rolle hvor stor prosentandel du har av raske fibre dersom du vinner 100-meteren. Oksygenopptaket ditt er uinteressant dersom du står på topp av seierspallen på 50-kilometeren. I idrett jakter vi fenotypen, det vil si selve prestasjonen som et uendelig komplekst samspill mellom gener og miljø. Det som betyr noe er om ditt barn er glad i å løpe og løper fort, ikke hvor mange prosent langsomme eller hurtige fibre som finnes.

Slipp barna fri!
Med andre ord: Ikke la kvasi-vitenskapelig reklame om gentester av barns talent lure deg. Stol på dine observasjoner og barnas egne preferanser. La barna få prøve mange aktiviteter i en allsidig barndom, og støtt barna på egne preferanser og egne valg. Er ditt barn et idrettstalent, vil det blomstre som sådan. Trives ditt barn med mosjon og breddeidrett, så la det få lov til å være der. Og vil ditt barn heller spille musikk eller teater, for all del slipp barnet fri. For viktigere enn både medaljer og berømmelse, er at våre barn får leve gode og meningsfylte liv.

(Forsidefoto: Andreas B. Johansen)