I slutten av februar tok 26 internasjonale masterstudenter ski og truger fatt. Nysnø, sol og vinterferie; topp forhold for å studere skikultur og hytteliv. En skitur som også avdekker kronglete forhold for internasjonalisering ved universiteter og høgskoler.

Av: Kirsti Pedersen Gurholt, professor ved Norges idrettshøgskole og ansvarlig for Erasmus Mundus joint Masters of Arts: Transcultural European Outdoor Studies

Ustøe ben på glatte ski. Sekker pakket for overnatting. Balansen vipper. Kameravinkler vris. Latteren løsner. Noen er racere allerede. Svisj, svisj! En femåring spurter forbi. Hvordan får han det til? Og der, en mor med noe på slep? Hva er det? Babyer på ski? Spørsmålene ‘hagler’; barnemishandling? Hva tenker norske foreldre om barn og oppdragelse? Kan folk bare sette skiene igjen utenfor kafeen? Er norsk kultur bygget på "trust"? Norske studenter forklarer og svarer, men blir også svar skyldig. Mye er selvfølgelig og ikke noe de har tenkt så mye over. Langt mindre måttet forklare. Hele kroppen tas i bruk.

Nordmarka – lab for studier

Å motivere norske studenter til å delta i internasjonale studiegrupper kan være krevende. De har mye på agendaen og har ikke nødvendigvis selv valgt å studere norsk kultur på engelsk i Norge! Hvorfor skal de engasjere seg i internasjonale studenter som er her kort tid? Kan vi forvente det?

For de internasjonale masterstudentene er turen til Studenterhytta i Nordmarka del av et 2-årig kulturstudium. De er ERASMUS-studenter og studerer ved universiteter i England og Tyskland og Norges idrettshøgskole. Ideen er antropologisk. Gjennom egne erfaringer, observasjon og samtaler med folk studerer de hva natur og naturopplevelser betyr, på tvers av språk og kulturer.

Praksis knyttes til teori. Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Og hyttetur. Tanker og ideer undersøkes. Hva skjer med norsk kultur om vinteren blir borte? Hvem eier skogen her? Hvordan tilpasser innvandrere seg klimaet i Norge?

Forskningslitteratur søkes opp, studeres og diskuteres. Forskningsmetoder prøves ut. Tema for studentens egen forskning tar form. Kjernen i spørsmålene de stiller, retter seg mot hvordan naturen brukes og oppfattes, og hva natur betyr for barn og unge i dag, i nær fortid og framtid; i Norge, i Europa og i studentenes hjemland.

Fremmed i kjent landskap

Spørsmål krever svar. Nysgjerrigheten til utenlandske studenter «tvinger» de norske til å tydeliggjøre sin kunnskap og sine oppfatninger, for eksempel om hva norsk kultur og friluftsliv er og betyr. «Taus kunnskap» får uttrykk og form – og bearbeides. Oppmerksomheten rettes innover heller enn mot god glid og vinterferie. Følelser vippes ut av balanse.

Internasjonale studenter og studietilbud der kunnskap om norsk natur og kultur undersøkes og analyseres på engelsk, får norske studenter til å føle seg som «gjester på hjemmebane». Dessuten å gjøre det på engelsk ved en norsk utdanningsinstitusjon, framkaller følelse av fremmedgjøring.

Utfordringene er også knyttet til litteraturen internasjonale studenter refererer til. Og til erfaringer og refleksjoner fra steder og kulturer norske studenter kjenner som eksotiske reisemål, men ikke er vant til å analysere med faglige begreper.

Fremmed som nøkkel til kontakt og kommunikasjon

Mens det på Campus oppleves som vanskelig for utenlandske studenter å komme i kontakt med norske, er det annerledes i skiløypene. Her erfarer mange at det å «komme utenfra» blir en nøkkel til kontakt og kommunikasjon. Truger i Nordmarka vekker oppsikt. Noen ganger forargelse. Utlendinger som ønsker å lære «å gå på tur» får også mange skiløpere til å bli ivrige fortellere. Navn på steder og skiteknikker, «Blank-vanns-bråten», «fiske-bein», gjentas som rytmiske veivisere for diagonalgang og taktskifte i løypene. Åpner for norsk språk og væremåte. «Turfolk er åpne, snakker lett og gir mange råd.»

Hyttetur = lab for kulturmix

Internasjonale studenter er innstilt på kommunikasjon, kunnskapsutveksling og forståelse på tvers av språk og kultur. Det er utfordringer de har søkt seg til. De vet, det krever. Det er kompetanse for en global samtid og framtid.

Norske studenter ser det annerledes. De blir ledet inn i flerkulturelle studiegrupper uten spesielle forberedelser. Universitetet har dessuten valgt det for dem. Gjennom måten de organiserer sine studieprogrammer og faglige ressurser på.

Begrensende ferdigheter i engelsk kan spille inn. Ubehaget som følger med å ikke kunne uttrykke seg flytende og lett, om vanskelige spørsmål og krevende faglitteratur. Etter noen uker ønsker norske studenter gjerne organisering i nye grupper – for norske og engelskspråklige for seg! Diskusjonene blir bedre og mer meningsfylte slik.

Internasjonale studenter derimot, ønsker bare mer kontakt og mer samarbeid med norske.

Tid, nysgjerrighet, åpenhet – og enda mer tid

Utveksling av kunnskap og bygging av nettverk «på tvers» skjer ikke automatisk i flerkulturelle studiegrupper. Erfaringene støttes av forskning. Det må tilrettelegging og veiledning til. Og tid. Gjensidig respekt og forståelse, kommunikasjon og integrasjon er prosesser som tar tid.

Mange metoder er tatt i bruk. «Ice-breakers», utforsking av kulturelle stereotypier, forelesninger om kommunikasjon på tvers av språk og kultur. Studentene arbeider i flerspråklige og flerkulturelle seminar- og prosjektgrupper, drøfter kjernelitteratur på engelsk og norsk. Dessuten er deler av undervisningen lagt til steder som Studenterhytta.

Samarbeid gjennom et helt semester gir bedre «uttelling» enn kortere kurs. Det tar tid å bli kjent og å skape sosiale relasjoner. En nøkkel kan være mer aktiv tilrettelegging for å utvikle norske studenters fagspesifikke kunnskaper i engelsk. En annen at oppgaver har en praktisk dimensjon og er utformet slik at løsningene krever samarbeid på tvers av språk, kulturell og faglig bakgrunn.

Internasjonalisering i/av hjemlig terreng

Norske studenter som tar utfordringene og benytter mulighetene som flerspråklige seminargrupper og læringsmiljøer gir, har ofte selv erfaring som utvekslingsstudenter på videregående eller bachelor-nivå. De vet det er krevende, lærerikt og givende.

I pedagogiske studier og lærerutdanning har det å løfte flerkulturelle erfaringer fram for åpen refleksjon et dannelsespotensiale med høy faglig-pedagogisk og praktisk relevans. Det er tema norske (lærer)studenter bør oppleve som aktuelle – for egen master-forskning og framtid som lærere.