Av Bjørn Harald Olstad

Minst 150 000 barn fra 1.-4. klasse kan ikke svømme. Over 3 000 10-åringer kan ikke holde seg flytende i vann. Det er skolens ansvar å lære barn å svømme, og de gjør stort sett en meget dårlig jobb.

Tallene har vært mer eller mindre uendrede de siste 10 årene. Dette er trist lesning som sender negative signaler til barn og foreldre som ikke kan svømme.

Vann er farlig!
Når fokuset legges på antall drukninger og at det er skummelt og farlig, så får vi også engstelige personer som kan utvikle vannskrekk. Noen opplever at vann er skummelt – det er dypt og kaldt, med nifs fisk og ekle maneter.

Å løpe, sykle, å spille fotball og håndball forbindes med noe som er gøy og som man gleder seg til å lære. For veldig mange er det også slik med svømming, men mange blir møtt med utsagn som: «hvis du går for nærme kanten kan du drukne» eller «det er farlig å gå utover mot dypet». Dette er utsagn som kan være med å bygge opp eller forsterke vannskrekk. Vi skal lære barna respekt for vann, men vi skal ikke lære dem vannskrekk!

Jeg har hatt barn på svømmekurs som har svømt som fisk på grunna, men når vi skal prøve oss på dypet vegrer de seg. Etter hvert kommer det frem at de ikke får lov av mamma og pappa å være på dypet, fordi det er farlig.

Det hender også at et barn kommer under vann og ved hjelp av instruktøren kommer de seg opp til overflaten. Barnet er ofte lettere forfjamset når det kommer opp og ser mamma eller pappa komme løpende ned til bassengkanten og spør (skriker) «går det bra med deg?», og «stakkars deg!» – i stedet for å rette oppmerksomheten over på noe positivt som: «så flink du var – nå har du dukket under vann for første gang!»

Hvordan unngår vi å lære bort vannskrekk?
Mange barn kan være litt engstelige i starten. Vannet kan være litt kaldt, det kan være litt skummelt osv. Disse hindringene overvinnes stort sett over tid, hvis barna blir introdusert for leken i vannet. Vi sier at vi leker oss til ferdighetene. Hele poenget er at man skal ha det gøy i vann og at det ikke er farlig å være under vann. Start med leker som barnet kjenner igjen fra land, mestrer og som det synes er gøy. Barn har også ofte lettere å lære av andre enn foreldrene. Gå sammen med andre familier eller vennepar som har barn. Det å være flere skaper motivasjon, og det å leke og øve sammen med andre barn er positivt for læringsprosessen. Komfortable barn som har det gøy, vil alltid lære fortere enn engstelige barn som synes at vann er skummelt.

Det koster litt å slippe taket i bassengkanten første gangen. Begynn tidlig med vanntilvenning, helst ikke senere enn 4-5-årsalderen. Selve svømmeopplæringen viser seg å fungere bra fra 5-6-årsalderen. Jo eldre barna blir, jo oftere blir de mer skeptiske, de får lavere selvtillit, føler seg utrygge ved og i vann, blir litt flaue fordi de ikke kan svømme, tror at alle andre kan det allerede, og har mange unnskyldninger på lager for å slippe å prøve.

Svømmeopplæringen kan like gjerne starte i dusjen eller badekaret. Dersom barna er redde for å få vann i ansiktet blir det mye vanskeligere å lære dem å svømme. Det viktige er at de føler seg komfortable i og ved vann og at det skjer en gradvis progresjon i opplæringen. Sett av god tid og unngå stress og tidspress. Følg med og hjelp barna kontinuerlig. Finn basseng hvor barna selv kan stå. Vi ønsker mest mulig lek og moro i svømmeopplæringen. I slike basseng blir aktivitetsnivået høyere, barna mer frigjort ved at de slipper å henge på deg hele tiden. Det viktigste å huske på er å gjøre barna tryggere i vannet gjennom kreativ vannlek.

Lær barna å dykke og gleden ved å ha hodet under vann (puste inn – holde pusten – dukke under – komme opp og puste ut). Lær dem også å flyte tilfredsstillende i vannet ved å fylle lungene med luft og presse brystet ned mot bunnen. Da kommer rumpa og beina etter. Lær dem å gli ved å redusere motstanden i vannet og så kommer til slutt fremdriften nærmest av seg selv. Begynn i tillegg med crawl- og ryggsvømming.

Ellers pleier barn å være flinke til å leke med det de måtte ha for hånden. Det trenger ikke være mer komplisert enn å hente opp sand og leire fra sjøbunnen, så er leken i gang.

Til slutt det desidert viktigste: Når barna er i vannet kan vi ikke sitte på land og jobbe på PC-en, sløve i solen eller lese avisen. Vi må vi være der sammen med dem!