Av doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen, (stipendiat finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening)

Rundt 12 prosent av voksne kvinner i befolkningen har spiseforstyrrelser eller forstyrret spiseatferd. Spiseforstyrrelsesforeningen melder om betydelig økt antall henvendelser fra personer som ikke får den hjelpen de trenger så raskt som de ønsker det. Det er lange ventelister for å få behandling selv om helseministeren har lovet å prioritere psykisk helsetilbud.

Effekten av fysisk aktivitet mot psykiske lidelser som f.eks. depresjoner og angst er godt dokumentert, men ved spiseforstyrrelser er det fremdeles skepsis mot å ta i bruk fysisk aktivitet i behandlingen. Det skyldes i første rekke frykt for å forverre et sykdomsbilde som ofte er preget av tvangspreget trening for å «brenne kalorier» og å dempe indre uro.  

Vi tester ut trening og kostholdsveiledning som behandling av spiseforstyrrelser

Et stor behandlingsstudie er nå gjennomført ved Norges idrettshøgskole i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet. Denne studien (PED-t prosjektet tidligere omtalt som FAKT, Fysisk Aktivitet og Kostholds Terapi) omfattet 164 kvinner (18-40 år) med bulimi eller overspisingslidelse. PED-t (Physical Exercise- and Dietary therapy) kombinerer veiledet fysisk trening og kostholdsterapi. Resultatene analyseres i disse dager for å se om, og i hvilken grad, denne behandlingen faktisk har hjulpet pasientene.  

Vi er urolig for deres fysiske helsetilstand!

I forrige uke publiserte vi i International Journal of Eating Disorders data om pasientenes fysiske helsetilstand.

Resultatene viser at selv om kvinnene med spiseforstyrrelser er mer aktive enn friske kvinner i samme alder, er det ikke grunnlag for å si at det fysiske aktivitetsnivået er for høyt eller overdrevent. Faktisk var det under 47 prosent som etterlevde helsemyndighetenes minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Mange med overspisingslidelse er overvektige, og man har antatt at disse er spesielt lite i fysisk aktivitet. Vi fant ikke noen støtte for en slik antagelse, da de hadde samme aktivitetsnivå som personene med bulimi, og altså i gjennomsnitt noe høyere enn befolkningen forøvrig.

Resultatene i vår ferske publikasjon er nye for fagfeltet og kan stimulere til økt bruk av fysisk aktivitet i behandling av pasienter med bulimi og overspisingslidelse.

Kondisjonsnivå i disse diagnosegruppene gir grunn til bekymring

Gjennomsnittet av personene med overspisingslidelse, og 20 prosent av dem med bulimi hadde et kondisjonsmål godt under anbefalt nivå, og samtidig viste aktivitetsmålingene at de tilbrakte mye tid stillesittende. Dette er bekymringsverdig, da det er funn som antyder økt risiko for hjerte- og karsykdommer og for en forkortet levetid.

Resultatene viser at én av åtte ble feilkategorisert som normalvektige ved bruk av BMI, hvor BMI-tallet kamuflerte en uheldig kroppssammensetning med for høy fettprosent. Vi fant også at nær én av fem med bulimi og mer enn halvparten med overspisingslidelse hadde høyt nivå av sentral fedme. Det er denne form for fettlagring som øker risikoen for blant annet diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Urovekkende nok ble hele én av tre med høyt nivå av sentral fedme ikke fanget opp ved enklere mål som liv-hofte ratio. Enkle mål er enkle å bruke, men skaper store problemer fordi de kan føre til en undervurdering av pasientenes risiko for tilleggslidelser.

Det var spesielt aktivitet med høyere intensitet, kondisjonsnivå, muskelstyrke og andel muskelmasse som viste seg best å kunne forutsi uheldig kroppssammensetning og også beinmineraltetthet. Det kan forstås slik at jo lavere kondisjonsnivå, muskelstyrke eller andel muskelmasse, jo høyere sjanse for at vedkommende har lav beinmineraltetthet, høy andel sentral fedme og høy andel total fettmasse på kroppen. Det kan være grunnlag for å ta i bruk tilpasset fysisk aktivitet i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser både for å redusere risiko for komplikasjoner, men også for aktivt å positivt påvirke fysisk og psykisk helse. Snarere enn å påføre deltagerne i PED-t prosjektet et mer anstrengt forhold til trening, viser studier fra prosjektet at bruken av trening i behandlingen, er med på å normalisere tankemønstre rundt mat og spising samt å fremme sunn fysisk aktivitet.

Nye fagpersoner kan bidra i behandlingen av spiseforstyrrelser      

Fra Norges idrettshøgskole (NIH) uteksamineres det årlig over 35 bachelor- og 25 masterkandidater med spesialkompetanse til å kunne bruke fysisk aktivitet både for å forbygge og behandle en rekke sykdomsgrupper; herunder også spiseforstyrrelser. Det er dermed et stort potensiale for å hjelpe flere med spiseforstyrrelser, og å korte ned tiden pasienter må vente på annen behandling.

Allerede nå har vår forskergruppe artikler publisert i BMJ Open som viser at denne yrkesgruppen har mye å bidra med i behandlingen av pasienter med bulimi. Vi vil i nær fremtid publisere forskningsartikler om og i hvilken grad kombinert veiledet fysisk aktivitet og kostholdsveiledning faktisk kan hjelpe pasienter ut av en spiseforstyrrelse.

Prosjektgruppen bak PED-t:

• MSc Therese Fostervold Mathisen (ph.d.-stipendiat, NIH)
• Prof. Jorunn Sundgot-Borgen (hovedveileder), NIH
• Prof. Jan H. Rosenvinge (biveileder), UiT
• Prof. Oddgeir Friborg, UiT
• Prof. Gunn Pettersen, UiT
• PhD Trine Stensrud, NIH
• PhD Mette Svendsen, NIH
• PhD KariAnne Vrabel, Modum Bad
• PhD Solfrid Bratland-Sanda, Høgskolen i Sør-Øst-Norge
• Prof. Rolf Wynn, UiT
• MSc Maria Bakland (ph.d.-stipendiat, UiT)