Et av målene for Ungdoms-OL er å få flere unge til å engasjere seg i norsk idrett, men resultatet kan bli en kortvarig idrettsfest på Lillehammer.

Av: Anna-Maria Strittmatter, doktorgradsstipendiat ved Sport Management, NIH

Fredag 12.februar 2016 tennes den olympiske ilden på Lillehammer – nøyaktig 22 år etter at vinterlekene i 1994 ble åpnet. Ungdoms-OL er et tidagers idrettsarrangement "av, for og med ungdom", hvor 1100 utøvere mellom 15 og 18 år fra hele verden skal konkurrere i 15 vinteridretter.

I søkeprosessen hevdet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) at ungdoms-OL er et viktig verktøy for å kjempe mot frafallsproblemet blant ungdom. Den problematikken har NIF vært opptatt av i mange år. Ungdomsløftet skal gjøre noe med dette – en satsing som ble initiert i 2011.  Idrettspolitikere har gitt ungdoms-OL en svært viktig rolle for å bidra til dette løftet i samarbeid med organisasjonskomiteen (LYOGOC).

NIF beskriver ungdomsløftet som "en tiårig visjon som skal styrke ungdommers rolle i hele norsk idrett (...) for å få flere ungdommer med som aktive, trenere, ledere og frivillige i norsk idrett" hvorav Ungdoms-OL inngår som en viktig milepæl.

 
Hvordan oppnår det man vil uten definerte mål?

Men hva betyr dette løftet for ungdom? Hvordan har NIF tenkt til å måle effekten av ungdomsløftet? Skal man se på hvor mange utøvere, trenere og ledere som engasjerer seg i norsk idrett før og etter Ungdoms-OL? Eller vil man se på forskjell i frafallet før og etter?

En slik evaluering er ikke blitt definert fra NIF. I praksis er det nesten ikke mulig å implementere en satsing som er så vag og lite konkret. Politisk kan denne uklarheten være en fordel fordi da blir det opp til NIFs tolkning som kan argumenteres for at ungdomsløftet blir en suksess – uten å nevne en konkret måling av suksess.

Fram til nå – halvveis i ungdomsløftet - er det få synlige tiltak som angår å rekruttere unge trenere og utøvere i sammenheng med Ungdoms-OL. Det er bare tematikken unge ledere og frivillige som er blitt fulgt opp i form av et "lederkurs for ungdom" i regi av NIF og LYOGOC.

Utdanningsprogram for unge ledere

I en 18 måneders periode har 223 unge mellom 13 og 21 år fra hele Norge år deltatt i flere samlinger hvor de har lært om det norske idrettssystemet, lederskap- og, kommunikasjonsferdighet og olympisme og Ungdoms-OL.  NIFs mål med kurset var å gi disse 223 unge ledende stillinger som frivillige under Ungdoms-OL, og at de skal fortsette som ledere i sine lag, klubber, kretser eller forbund etter lekene.

Bare 130 av de 223 er per i dag registrert som frivillige, og de aller fleste har ikke fått lederstillinger i arrangement, fordi det kreves mer kompetanse og erfaring enn tenåringer har for å lede en avdeling eller gruppe i et så komplekst arrangement.  Om de fortsetter som ledere i idretten vet vi ikke – utover at det er intensjonen. Noen av de unge er allerede engasjert som trenere aller aktivitetsledere, og vil neppe slutte etter lekene. Andre vet ikke riktig hvordan de kan engasjere seg, fordi de ikke vet hvor og hvordan de kan bruke kunnskapen de har fått seg gjennom kurset. Dette har kommet frem gjennom studier vi har gjort.

Er disse 130 unge ledere som skal være frivillige det som kan regnes som resultatet av NIFs ungdomsløft gjennom Ungdoms-OL? I så fall har gevinsten vært liten. Vi vet at det har kommet opp mange initiativ, spesielt lokalt og regionalt i Oppland, for å inspirere ungdommen, og det rapporteres at fakkelturneen har vært en suksess. Men vil den bidra til et langvarig ungdomsløft? Vil NIFs unge ildsjeler inspirere andre unge til å engasjere seg i sine klubber? Hvordan kan dette måles?

En kortvarig opplevelse?

Uten tvil har NIF i samarbeid med LYOGOC fått mange unge til å engasjere seg i sammenheng med lekene. Halvparten av 3000 registrerte frivillige er under 30 år – og 800 er yngre enn 20 år, og fakkelstaffetten har vært vellykket for mange unge over hele landet. For flere måneder siden startet høyskoler, skoler, og barnehager på og rundt Lillehammer utrolig mange idretts-, utdannings-, og underholdnings-prosjekter knyttet til Ungdoms-OL som løfter stemningen og forhåndsgleden til lekene skikkelig.

"Å inspirere" folk for å få flere til å bli aktive i idretten har vært mål for flere olympiske arrangementer. Den såkalte trickle-down effekten, at et arrangementet som er adressert til toppidrettsutøvere generer deltagelse på lavterskel nivå har aldri blitt beviset.

Hvordan mener NIF de skal overkomme denne utfordringen? Sikkert ikke bare med å skape folkefest med fokus på ungdom.

Oppfølgning og forankring

Å tilby lederkurs for ungdom er en begynnelse, men oppfølgning kreves. De unge må faktisk få ledende stillinger i et lag, klubb eller forbund hvor de kan anvende kunnskapen. Det er helt avgjørende for å få dem til å engasjere seg og bidra i norsk idrett over lengre tid. Idrettskretsene i Hedmark og Oppland har opprettet en mentorordning hvor personer som har erfaring og kompetanse fra idrettsarbeid fungerer som støttespillere for de unge. Regionen rundt Lillehammer har en god sjanse til å bygge på denne opplevelsen hvor voksne ansatte og frivillige idrettskretser er med, og skaper selv initiativer for å støtte ungdom med konkrete oppgaver innen idretten.

Men en generell oppfølgingsplan av kurset som kunne tilføre unge ledere fra resten av Norge mangler. Ikke bare det: en skikkelig strategisk plan og handlingsplan hvor NIF definerer sine mål for å åpne ungdomsløftet har ikke vært til stedet.

Fram til nå er det fokusert på planlegging og gjennomføring av det komplekse arrangementet. Ungdoms-OL vil skape masse fine bilder hvor unge opplever fantastiske dager i "sine leker" med aktivitet og underholdningsprogram i ti dager - en kortvarig opplevelse.

Får å få flere unge til å engasjere seg innen NIF-systemet, må rekrutterings-  og utdanningsprosjekter forankres i et tettere samarbeid med lag, klubb, og særforbund hvor daglig aktivitet skjer, og i denne sammenheng fokuserer på lavterskel tilbud– for en langvarig opplevelse.