Hva betyr egentlig sosialantropologi?

Antropologi betyr læren om mennesket. Helt generelt kan vi si at sosialantropologi er det sammenliknende studiet av kultur og samfunn (Eriksen 2006). Vi skaper kunnskap om variasjoner, sammenhenger og endringer i sosialt liv både fjernt og nært.

Antropologer forsker ikke bare i fremmede kulturer, samfunn og grupper. Det er også mange antropologer som forsker på eget samfunn. I Norge forskes det blant annet på helse, klimaendringer, hytteliv, religion, integrering og byutvikling.

Nyttige begreper

D

Deltakende observasjon: Å delta på aktiviteter, arbeid, seremonier og hverdagsliv med informantene sine. Man ønsker å delta i mange av delene til informanten sitt liv for å bli kjent og for å få dyp kunnskap om det temaet man forsker på (en kvalitativ forskningsmetode).

Dikotomi: motsetning (eks. natur-kultur, mann-kvinne, svart-hvit).

Dynamisk: bevegende/foranderlig. Vi sier for eksempel at kulturer og tradisjoner er dynamiske fordi de endrer seg over tid. (motsatt av statisk)

E

Egalitær: likestilt (motsatt av hierarkisk)

Empiri: informasjon som kommer frem gjennom erfaring. I antropologi kan vi også kalle empirien for etnografisk datamateriale. Etnografiske eksempler beskriver en historie, hendelse eller erfaring fra feltarbeid.

Enklavedannelse (på engelsk «enclaving»): omhandler hvordan det foregår en skjev fordeling av ressurser gjennom segregering eller adskillelse av områder og byrom (se ‘ressurs’ for dypere forklaring)

Estetikk: sanselige uttrykk og inntrykk. Opplevelser, lukter, smaker, å føle og synet er alle del av vår sanselige måte å være i verden på.

Etnosentrisme: Å vurdere andre sitt levesett, religion, kultur eller samfunn ut ifra egen forståelse. Man bruker egne verdier og forståelser som målestokk til å vurdere andre (dette prøver antropologer å unngå).

F

Feltarbeid: Måten antropologer samler inn datamateriale. Feltarbeidet består av mange metoder (f.eks. intervju, deltakende observasjon og statistikk). Som regel varer feltarbeid lenger i antropologi enn i andre fagdisipliner. Det er nettopp fordi vi ønsker å bli godt kjent med stedene, språkene, kulturene og menneskene vi møter. Vi ønsker og å oppdage forskjellene mellom hva folk sier de gjør og hva folk faktisk gjør. Feltarbeid kan vare fra noen uker til et år. Noe midt imellom er kanskje det vanligste.

Forskjell: en forskjell som ikke skaper ulikhet. F.eks. hvilke farger man går med, hvilken bil man eier, hva man heter (men noen ganger kan også disse forskjellene skape ulikheter).

H

Hierarkisk: rangordning (motsatt av egalitær)

I

Informant: De menneskene vi intervjuer, gjør aktiviteter med og «følger» i hverdagen under feltarbeidet kaller vi informanter. Det er de som gir den største kilden til innsamlet datamateriale. Dyr og ting kan også være viktige informanter. Selv om man ikke kan intervjue dyr og ting kan de allikevel gi informasjon om temaet forskeren er interessert i.

Interseksjonalitet: hvordan sosiale kategorier (slik som kjønn, rase, alder, religion, sosial klasse) kan samvirke og overlappe, og påvirke personers leve- og livsvilkår (for eksempel hva man diskrimineres fordi man er kvinne, lesbisk og svart).

Intervju: Intervjuer kan utføres på mange måter. Noen intervjumetoder er veldig strukturerte og består av et sett med spørsmål som man ønsker svar på. Andre intervjumetoder oppleves mer som samtaler. Man kan ha noen spørsmål klare på forhånd, og så kan man følge opp enkelte tema som oppstår gjennom intervjuet uten at disse temaene var definert på forhånd (en kvalitativ forskningsmetode).

K

Kulturrelativisme: Å forstå kulturer på folks egne premisser. Begrepet har fått mye kritikk da det har blitt brukt til å legitimere diskriminering og undertrykkelse (slik som Apartheid). Kulturrelativisme betyr ikke at man sier at det er greit å for eksempel bruke vold eller diskriminere noen på grunn av sin seksualitet ved å si at det er del av deres kultur. Vi kan heller si at vi bruker begrepet som en tankemåte og et metodisk utgangspunkt ved at vi forsøker å være så fordomsfri som mulig når vi møter mennesker.

Kontekst: Den sammenhengen sosiale fenomen inngår i.

R

Ressurs: En ressurs omfatter alt fra natur til økonomiske og menneskelige ressurser, for eksempel elektrisitet, veier, transport, steder å drive med fritidsaktiviteter, arbeid, utdanning og handel.

S

Sammenlikning: sammenlikninger er en sentral side av sosialantropologien. Det betyr ikke av vi sammenlikner A med B eller epler med bananer. Det vi sammenlikner er kontraster, forskjeller og likheter. Vi ser etter mønstre og trender på tvers av for eksempel grupper, steder, kjønn, religion, slekt, etnisitet og klasse. Vi bruker også sammenlikning til å gjøre de tingene vi kjenner til fremmed og fremmede ting kjent.

Sosial ulikhet: En forskjell som gjør en forskjell, altså en forskjell som skaper ulikhet. F.eks. at man blir diskriminert på grunn av kjønn, økonomiske ressurser, hudfarge eller etnisitet.

Statisk: stillestående/uforanderlig. Noen ganger tenker vi kanskje at en tradisjon er statisk fordi «sånn har vi alltid gjort», men hvis man spør sine besteforeldre hvordan de feiret jul før så vil nok det være litt annerledes enn hvordan jul feires i dag. (motsatt av dynamisk)

Referanser:Bernard, H Russell. 2000 Research methods in anthropology: Qualitative and quantitative approaches. Rowman & LittlefieldEriksen, Thomas Hylland 2006 (2003) Hva er sosialantropologi. Universitetsforlaget

Sørafrikanske ord og uttrykk

Apartheid: adskilthet (på språket Afrikaans). Apartheid beskriver også tidsperioden i Sør-Afrika fra 1948 til 1994 (men grunnlaget for dette samfunnssystemet og dens ideologi kom før 1948) der mennesker ble gruppert særlig etter hudfarge, språk og kultur, og at gruppene skulle leve adskilt fra hverandre.

Township: et bymessig boligområde som ofte ligger i utkanten av store og små byer. Under Apartheid var disse townshipene beregnet for alle «ikke-hvite», nå er det ikke definert slik etter loven lenger men strukturene etter Apartheidregimet eksisterer fremdeles. Townshipene er derfor fremdeles i stor grad delt mellom fargede og svarte. Mange som bor i townshiper kaller de for «location» og ikke for township («location» er et lokalt begrep).

Squatter camp: Uregistrerte områder som likner på townshiper men som ikke er regulert. De som bor der har egentlig ikke lov til å bo der etter loven. Mange bor allikevel i slike områder fordi de ikke har økonomiske ressurser til å flytte. I slike områder er det dårlig tilgang på rent vann og elektrisitet.

Gated community: inngjerdet nabolag eller samfunn. Et nabolag som har en eller flere former for adgangskontroll. Det kan være murer, overvåkning, bommer, gjerder, porter, sikkerhetsvakter.

Robots: trafikklys!