Hvem skal feire bokmålet?

I dag avholdes et seminar om Bokmålets og Riksmålets historie . Bakgrunnen er at det er 100 siden Riksmålsforbundet leverte «Utredning av nogen sprogspørsmål», som var viktig for den videre utviklingen av den norske skriftspråksvarianten som har sine røtter i dansk. Seminaret arrangeres av Kunnskapsforlaget og Det Norske Akademis Store Ordbok, blant annet som en feiring av leksikografen professor emeritus Dag Gundersens 85-årsdag.

Høykulturelle forbilder
Det Norske Akademis Store Ordbok er et prosjekt for å få Norsk Riksmålsordbok på nett i revidert og modernisert form. Riksmålsordboken har vært utgitt på Kunnskapsforlaget av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. I følge Wikipedia (Norsk Bokmål og Riksmål) er forbildet for dette akademiet tilsvarende nasjonale akademier i Frankrike og Sverige, altså Académie française og  Svenska Akademien. Tilsvarende er det nærliggende å tenke at forbildet for ordboken er Svenska Akademins ordbok.

Det er slik sett forholdsvis trygt å si at det er såkalt språklig høykultur Det Norske Akademi ønsker å fremme. Svenska Akademien er den institusjonen som hvert år utpeker vinneren av Nobelprisen i litteratur, verdens viktigste litteraturpris. Selv om Det Norske Akademi er en frittstående organisasjon, er sambandet til Riksmålsforbundet tett og nært: Akademiets nettside er en underside på Riksmålsforbundets sider og tilsvarende gjelder for e-postadressen.

Kyting og klaging
2013 er Språkåret 2013, «ei raus og inkluderande feiring av det norske språkmangfaldet». Ikke før var det sparket i gang den 2. januar, før det dukket opp medieoppslag og -innslag der Riksmålsforbundet var kritiske til at programmet for jubelåret som de mener tilsier at det blir et rent nynorskår og ikke inkluderer majoriteten av norske språkbrukere. «Det står at de skal være rause, men jeg synes heller man har vært pokker så kjip overfor den målformen som 90 prosent av befolkningen bruker,» uttalte formann Trond Vernegg til NRK i et intervju kringkastet 3. januar. Formann Vernegg utdyper synet sitt i et innlegg som siden har stått på trykk i flere dagsaviser og som kan leses på Riksmålsforbundets nettsider.

Riksmålsforbundet påstår at de ikke var blitt invitert til å være med på Språkåret 2013. Personer som har hatt bestyr med forberedelsene av jubelåret, forteller meg riktig nok at Riksmålsforbundet i brevs form ble invitert til å komme med forslag og innspill allerede høsten 2011. Det er påstand mot påstand, men at Riksmålsforbundet først ved åpningen av Språkåret 2013 forstod at de også var invitert til å ta del i denne nasjonale feiringen av språk, synes besynderlig.

2012 var et Knud Knudsen-jubileum
Men jeg er ikke overrasket. For evnen og viljen til å feire bokmålet og riksmålet på dets egne premisser, ikke i opposisjon til nynorsken, er ikke imponerende.

Rasjonalet for at 2013 skal være et språkår, er delvis at det er 200 år siden Ivar Aasen ble født. Men i 2012 var det 200 år siden Knud Knudsen ble født – hvem fikk med seg det? Selv registrerte jeg at det ble avholdt et seminar på Blindern 12. september i fjor og Knudsen-jubileet ble også nevnt på Språkdagen 24. november i regi av Språrådet.

Noen søk på nettet avdekker ellers at det 6. januar i fjor ble holdt et jubileumsseminar i Tvedestrand, som nå i kommunal forstand omfatter Knudsens hjemsted, Holt, og på dette arrangementet holdt Språkrådets styreleder (og direktør for Nynorsk kultursentrum) denne innsiktsfulle hilsningstalen.

Men hvor var Riksmålsforbundets feiring av Knud Knudsen? Det må da ha funnet sted en eller annen form for markering, men den har ikke gjort viden gjenklang. Og hva med Bokmålsforbundet som strever for å gjøre bokmålet til den eneste offisielle formen for norsk? Hva hørte vi fra dem i jubileumsåret for bokmålets far?

Den usynlige majoritet
Det er et paradoks at landets majoritetsspråk ikke har noen interesseorganisasjon med bred tilslutning som kan feire det på dets egne premisser slik nynorsken har Noregs Mållag. Noregs Mållag er landsomfattende med lokallag i alle fylker og til sammen ca. 12.000 medlemmer, og laget er tilsluttet paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge. Riksmålsforbundet har lokallag i Bergen, Fredrikstad og Kristiansand og hadde i 1993 ca. 5000 medlemmer – hva tallet er i dag vites ikke. Bokmålsforbundet oppgir at de har 950 medlemmer.

Både Riksmålsforbundet og Bokmålforbundet er blitt etablert i opposisjon til landsmålet/nynorsken, henholdsvis i 1907 og 1992. Selv om Riksmålsforbundet i dag i mindre uttalt grad motarbeider tiltak som fremmer nynorsk og i større grad konsentrerer seg om å røkte riksmål og moderat bokmål, har det historisk sett vært flere kampanjer fra dem for å svekke nynorskens stilling. Tilsvarende bygger Bokmålsforbundet av i dag det meste av sitt raison d'etre på å bekjempe nynorsk.

Språkåret er ikke over
Jeg tviler på at Bokmålsforbundet fikk noen invitasjon til å være med i Språkåret 2013, men jeg er altså blitt fortalt at Riksmålsforbundet fikk det. Det i seg selv er i grunnen ganske raust med tanke på hvor kjip den organisasjonen har vært mot nynorsken og det norske språkmangfoldet opp igjennom tidene.

Språkåret 2013 er fremdeles i sin første måned. Det er ennå tid igjen til å feire bokmålet før året er omme!