Gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold har Norge forpliktet seg til å restaurere minst 15 % av forringede økosystemer innen 2020.

Men hvor skal vi begynne? Hvilke økosystemer skal vi satse på å restaurere?

Edelløvskog er et godt valg.

Edelløvskogens Europa

Edelløvskog, som domineres av varmekrevende treslag som eik, alm og bøk, er en av verdens mest forringede naturtyper. Opprinnelig var store deler av Europa dekket av slike frodige løvskoger. Det er kanskje vanskelig å tro med tanke på dagens tett befolkede og intensivt drevne europeiske landskap. Tenk isteden på tegneserien om Asterix og hans tapre gallere. Se for deg skogen hvor Miraculix sanker urter, Asterix og Obelix jakter villsvin og romerne desperat prøver å klore seg fast i sine garnisoner. Slike skoger, med store, grove løvtrær, bredte seg ut som et nærmest uendelig, ugjennomtrengelig teppe over store deler av kontinentet.

Dessverre for edelløvskogen vokser den på den aller mest fruktbare jorda, og store områder ble hogd og omgjort til åker og eng. I nyere tid har planting av andre treslag, for eksempel gran, ytterligere fortrengt edelløvtrærne. I dag er det kun fragmenter igjen av den engang vidt utbredte edelløvskogen, og i Norge regnes flere varianter av edelløvskog som truet.

Den norske edelløvskogen domineres av varmekrevende løvtrær som eik, alm, ask, lind, lønn, hassel og noen steder bøk. Om våren, før løvet spretter, er disse skogene lyse og bugner av vårblomster. Utover sommeren tetner kronetaket og danner et beskyttende mikroklima for en rekke sopp, moser, lav og insekter. Edelløvskogen yrer av liv, og mange av artene her kan ikke leve noe annet sted og er nå truet av utryddelse.

Men edelløvskogen er ikke bare viktig for det biologiske mangfoldet. Dette er også en varmekjær og stormsterk skog som er godt tilpasset framtidens klimaendringer. Som en bonus er edelløvskogen i tillegg tiltalende for oss mennesker. Edelløvskoger som Gullkronene i Tønsberg og Bøkeskogen i Larvik, er populære turområder, særlig om våren når tepper av hvitveis dekker skogbunnen.

Hva gjør vi?

Så hva gjør vi for å restaurere edelløvskog i Norge? Svaret er enkelt: svært lite. Noen små rester av edelløvskog er vernet, men tiltak for å gjenskape edelløvskogene er sjeldne. Klima- og miljødepartementet har riktig nok antydet at de vil forlenge fristen for å restaurere 15 % av forringede økosystemer til 2025, men vi har likevel dårlig tid. Hvordan gjenskaper man en verdifull edelløvskog på noen få år?

Heldigvis finnes det områder som kan restaureres på en effektiv måte. I jordbrukslandskapet på Østlandet finnes gjengrodde arealer som ikke utnyttes i dag eller som har svært lav lønnsomhet. Slike områder som ikke har vært skjøttet de siste 40-80 årene er nå tett skog, ofte med edelløvtrær iblandet gran. Dette er et godt utgangspunkt for å gjenskape edelløvskogene – men det krever aktiv skjøtsel.

Om slike ”gjengroingsskoger” får stå i fred, er sannsynligheten stor for at grantrærne overtar. Gran bør derfor tas ut, noe som også vil gi inntekt til grunneieren, mens edelløvtrærne får stå. Edelløvskogen kan med andre ord gjenskapes gjennom en kombinasjon av bruk og vern.

Forskning på restaurering

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), i samarbeid med en rekke andre institusjoner, undersøker nå hvordan restaurering av edelløvskog kan foregå, hvilke biologiske og økonomiske verdier slike skoger kan bidra med, og hvilke virkemidler som må på plass for at det skal bli interessant å restaurere edelløvskog i stor skala. Takket være velvillige grunneiere i både Norge og Sverige som stiller ”gjengroingsskogene” sine til disposjon, kan vi forhåpentligvis svare på disse spørsmålene.

Så langt viser undersøkelsene våre at det finnes store arealer med ”gjengroingsskog” som potensielt kan brukes til å gjenskape edelløvskog – og at dette er økosystemer med et stort mangfold av både planter, sopp, lav og insekter. Disse områdene er lite undersøkt tidligere, og vi har blant annet funnet tre arter som aldri før er registrert i Norge, og to nye arter for Sverige! Dette mangfoldet er et godt utgangspunkt for restaurering av artsrike edelløvskoger.

Å omdanne gjengrodde arealer til edelløvskogen er et viktig skritt på veien mot å nå målet om restaurering av 15 % av forringede økosystemer – men det begynner å haste.