Når røyk og flammer stiger opp fra kystlyngheiene om våren og høsten, er det ikke tilfeldig

Lyngbrenning redder mer enn biologisk mangfold og landskapet, det redder liv og verdier!

Nå har vi 38 nye navn på valmuene

Fjellvalmuene våre stammer trolig fra Himalaya, og mye tyder på at de overlevde siste istid i Norge! Vi har ryddet i slektskapet blant dem.

Vi skal på tidenes sopptur i blomsterenga

Sopptur handler ikke bare om kantarell og steinsopp. Nå skal eksperter ut på tidenes sopptur for å lete etter sopper ingen visste at fantes.

Ekspertene på truede arter er utrydningstruet

En million arter på kloden trues av utryddelse. Mangelen på kunnskap om artene forsterker naturkrisen. Samtidig er ekspertene på feltet selv i ferd med å forsvinne.

Oppgrader spaserturen i vårsolen til en artig forskningstur!

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

VIP-status gir sjelden naturtype spesialbehandling

Litt ekstra forpleining er helt nødvendig for å ta vare på den artsrike naturtypen, som dekker bare 0,0003% av Norges areal.

Slik kan vi hjelpe både klima og naturmangfold – samtidig

Flere av tiltakene som skal bidra til å løse klimakrisen gir negative konsekvenser for naturmangfoldet. Vi har foreslått tiltak som er bra for både klima og natur.

Naturen er som en gummistrikk

Naturen er som en gummistrikk. Hvis du drar litt i gummistrikken og slipper, spretter den tilbake til sin opprinnelige form. Hvis du drar for hardt, ryker den. Sånn er det med naturen også.

Planter «Grønt kurs» i anleggsbransjen

Sammen kan tøffe gravemaskinførere, tydelige byggherrer og pragmatiske forskere begrense naturinngrep og redusere klimautslipp.

Med lupa på skumle blindpassasjerer

Hva har koronavirus, veggedyr og ugressfrø til felles? De følger alle med som uønskede blindpassasjerer, og det er en stor fordel å oppdage dem tidlig.

En mose og en lav er mer forskjellig enn en mygg og ei ku

Det er på tide å sette moseveggen, ja nettopp, til veggs. For det mange kaller mose er egentlig lav, og lav er faktisk nærmere beslektet med mennesker enn med moser.

Fremmede arter får superkrefter

Hvorfor skifter tilsynelatende harmløse arter personlighet når de flyttes utenfor sitt naturlige utbredelsesområde? En del av svaret ligger i genene.

Knopper i knipper

Bjørk finnes i mange ulike former. Bjørkeknoppmøll bidrar til en helt spesiell utforming.

Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er

Jula handler om tradisjoner, enten det gjelder maten, pynten eller juletreet. Hvordan skal juletreet være hjemme hos deg?

De mange måtene å se skog på

Å se er å begripe noe med forståelsen sin, og folks forståelser kan være så mangslungne. Ikke rart at det kan være vanskelig å se gjengrodde edelløvskoger for bare…

Hvorfor endrer ikke tregrensa seg i takt med at temperaturen stiger?

Temperaturen på jorda øker, havene stiger, og snart har vi skog på Hardangervidda. Eller kanskje det ikke skjer så snart? Temperatur er nemlig ikke det eneste som bestemmer hvor tregrensa går.

GRønnere ANlegg – forskning for mindre naturødeleggelse

Energisektoren bygger ned mye natur. Derfor tok Statnett kontakt med NINA for å finne ut hvordan det er mulig å redusere naturødeleggelsene ved store anleggsprosjekter. Det ble starten på et spennende forskningsprosjekt.

Saftpressa hacker plantepressa

Det er agurktid også her på Plantepressa, men fortvil ikke. Her får du tips om hvordan du kan lage saft fra mjødurt og geitrams imens.

Strekkoding av livets mysterier - grunnlaget for forståelse av livet på jorda

Ved hjelp av DNA kan vi identifisere flere arter enn før. Men DNA-strekkoding kan også hjelpe oss med å avdekke ulovlig grensehandel, overvåke forurensning og bevare naturmangfoldet.

Oslo-naturen krymper

Oslo er ikke bare Norges tettest befolkede område, men har også kanskje landets største naturmangfold. Det kan vi ikke ta for gitt.

Trøndelag rundt på 8 uker - et pilotprosjekt i naturovervåking

Ukesvis med nesa i lyngen gir oss verdifull kunnskap om naturen. Blir det mer eller mindre av arter som blåbær og bjørk, kan det påvirke hele økosystemer!

Fjellvettreglene – også for planter?

Snøen ligger fremdeles dyp i fjellet. Men under snøen har plantene gjort seg klare for vår. Noen av dem har planlagt denne våren i årevis.

Visste du at én hestehov egentlig er en bukett med blomster?

Med sen påske er muligens skiene allerede pakket vekk. Kanskje er det mer fristende å se på vårblomstene, som hestehov, fremfor å tyne det siste ut av vinterføret?

Fra villniss til verdifull natur

Norge gror igjen – men gjengrodde arealer kan være et godt utgangspunkt for restaurering av verdifull natur.

Hvor er det biologiske mangfoldet?

Det er bred enighet om at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet. Men det forutsetter at vi vet hvor det befinner seg.

Hvorfor blir to botanikere betalt for å dra på luksuscruise?

Å opptre som «fisk på land» er ikke nødvendigvis det mest ideelle. Så hva med å være fjellbotaniker til sjøs? Eller snuse på livet som Youtuber? Det kan være både nyttig, artig og lærerikt.

Fra veg til villmark: små tuer kan gjøre stor forskjell

Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell har foregått i mange år. Resultatene begynner nå å tikke inn. Her forteller NINA-botanikerne om hvordan vi teller og måle resultater i Norges største restaureringsprosjekt.

Tilfeldige partnere kan gi robuste avkom

«Du har valgt dine foreldre med omhu», sies ofte når et nytt barn kommer til verden. Et kompliment til foreldrene selvsagt, men dersom det stemmer, også en skikkelig fordel for barnet.

Orkidémosen som gir dårlig samvittighet

Bærekraftig moseshopping? Med litt kunnskap om naturen er det mulig å skaffe seg «en helt spesiell orkidémose» uten helsvart samvittighet på kjøpet.

Når nettene er lange: Hva driver planter og botanikere med om vinteren?

Korte dager, kald vind og mye snø kan være utfordrende for mange av oss, spesielt over tid. Så hvordan i all verden holder planter og botanikere ut mange måneder med vinter?

Oslo er Norges «biomangfoldhovedstad» - men hva skjer når naturområdene krymper?

Oslo er velsignet med klima- og berggrunnsforhold som gjør området til en oase for det biologiske mangfoldet. Samtidig er store arealer sterkt preget av menneskelig aktivitet. Hvordan påvirker tap av leveområder artene som finnes her?

En liten historie om vitenskapelig utholdenhet

Femten år med vitenskapelig utholdenhet har gitt uttelling, og nå kan vi endelig vise at en plante har overlevd i Norge under siste istid!

Juletreglitteret er truet av utryddelse

Snart skal juletreet tas inn og pyntes med lys og blanke kuler – og lange remser med glitter. Men visste du at det originale juletreglitteret er truet av utryddelse?

På jakt etter huldra

Huldreblom er en gåte for botanikerne. Hvordan kan den det ene året være et sted, og så neste år være borte? Og så plutselig dukke opp igjen milevis unna?

Med drone og lupe sjekker vi om restaurering av myr virker

Når noe fikses er det greit å sjekke om det virker som det skal igjen etterpå. I sommer har vi sjekket om ny-reparerte myrer viser tegn til bedring, til lands, til vanns og i lufta med.

Egner nasjonalparker seg til stisykling?

Den norske allemannsretten er hjørnesteinen i det norske friluftslivet. Den gir oss stor frihet til å ferdes i naturen, også i de delene av naturen som er vernet. Nå ønsker Regjeringen å endre Friluftsloven, slik at sykling i større grad behandles likt som ferdsel til fots i naturen.

Hvordan en botaniker havnet i grøfta (og hvorfor det var verdt det)

Feltarbeid er ikke alltid like gøy. Selv om sola skinner og det er kort veg å gå for komme til studieområdet. Det kan nemlig blir FOR MYE sol og FOR KORT veg å gå.

«Pappa, hvorfor blir bladene gule om høsten?»

Vi har gitt fjellplantene nye, kjipe naboer i sommer

I sommer fikk en del norske fjellplanter nye naboer. For å studere effektene av forflytning av planter ved global oppvarming har vi transplantert mer enn 500 plantiindivider fra lavlandet og opp i fjellet. De neste fire årene vil vi se hvordan dette naboskapet fungerer.

Klimaendringene forskyver samspillet i naturen

Har du lagt merke til hvordan isbjørn på smeltende isflak har blitt selve symbolet på klimaendringene? Slike bilder viser bare en del av sannheten.

Vitenskapelige konferanser – forskernes godteskål

På vitenskapelige konferanser får vi fråtse i noe av det vi liker aller best. Vi gir deg en smakebit fra vår nylige forskerreise til Sagaøya.

På jakt etter kvasarer, stjernestøv og småplanter på Svalbard

Tenk deg å ligge på kne og telle bittesmå plantespirer under ei enorm antenne som snakker med stjerner 15 milliarder lysår borte. Vi har vært ved det nybygde jordobservatoriet i Ny-Ålesund og studert smarte miljøløsninger i anleggsbransjen .

Feltrapport: NINA tar tempen på norsk natur

Det er viktig med jevnlige helseundersøkelser. Det gjelder også naturen.

Plukke blomster med gravemaskin

Å studere natur hadde vært lett hadde det ikke vært for naturen

Hva har egentlig blåbær, humler, moskus, mygg, og matpakke til felles? Foruten å være typiske trekk ved en skikkelig god fjelltur, er disse glosene også fellesnevnere for årets runde med Climate Ecotones-prosjektet til NINA!

Feltrapport: Fra knestående til høythengende overvåking av lav på bjørk

Hva gjør tørkesommeren med naturmangfoldet?

Den intense sommervarmen de siste ukene har gitt oss fine arbeidsdager i felt, men har også påvirket de sjeldne plantene vi er ute for å overvåke.

Ut på tur i sårbar natur

Skogens grønne gull

Sabler, sjørøvere og Metusalem

Myra – karbonlager og hjem

Trær til besvær

Et problem som vokser mens vi venter

Byens ukjente liv

Uten humler – ingen blåbær?

Et kjølig ekteskap

En vanskelig strek å sette

Jobber du med starr? Hvorfor det?

Til skogs med gardintrapp og målebånd

Lavere lav både høyt og lavt

Et glimt av fremtiden

Om å kle fjellet – og litt om grønne menn

Jakten på nye arter - et lagarbeid

Ett tusen tre hundre og sytti skjebner