Sola har stekt over Østlandet de siste ukene. Folk har kost seg i den plutselige sommervarmen og valfartet til strender og iskiosker. Samtidig har bøndene bekymret seg for sviktende avlinger på grunn av manglende regn.

Også naturen påvirkes av tørken. Mest utsatt er planter som vokser på grunnlendt mark hvor det er lite jord til å holde på fuktigheten. Der finner vi blant annet den sjeldne arten dragehode.

Dragehode er en iøynefallende plante med vakre, blå blomster som med litt fantasi kan minne om en dragekjeft. Arten vokser på tørre, lysåpne steder, oftest på kalkrik berggrunn og nesten alltid der jordlaget er tynt.

Mange dragehodeforekomster består av svært få individer, og antall forekomster har gått sterkt tilbake, antakelig på grunn av intensivering av jordbruket, med økt gjødsling som fører til etablering av mer næringskrevende arter, og gjengroing som følge av endret arealbruk. Dragehode er derfor vurdert som sårbar på den norske rødlista, og den har fått sin egen handlingsplan og sin egen forskrift i Naturmangfoldloven.

Også ellers i Europa er dragehode i sterk tilbakegang. Arten er dessuten vertsplante for den enda sjeldnere og sterkt truede dragehodeglansbillen, som legger egg i plantens knopper.

For å få bedre kunnskap om hvordan det står til med norske dragehodepopulasjoner, overvåker vi dragehode på et begrenset antall lokaliteter i Oslofjord-området på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har ansvaret for å følge opp arten.

Vi besøker hver lokalitet en gang i året og registrerer blant annet hvor mange planter vi finner og hvor mange av dem som blomstrer. Dette har gitt oss noen ekstra fine dager på jobb de siste ukene.

Hvem sier vel nei takk til å bytte ut et svett kontor med en tur til øyene i Oslofjorden?

Den intense sommervarmen de siste ukene har gitt oss fine arbeidsdager, men har også påvirket dragehodepopulasjonene. På lokalitetene vi har besøkt så langt, har mange av knoppene tørket inn, og det spørs om plantene greier å sette frø i år.

Samtidig kan tørken faktisk være en fordel for dragehodeplantene. De er langlivede og tilpasset kraftige tørkesomre – men det er ikke nødvendigvis artens konkurrenter.

Busker og kratt, som stedvis truer med å skygge ut de lyskrevende dragehodene, har ikke hatt det lett i solsteiken. Mangel på regn kan dermed gi dragehode en langsiktig fordel ved at levestedene holdes åpne.

Det kan veie opp for et år med dårlig frøproduksjon.

Til neste år vil vi dra tilbake til de samme lokalitetene og gjenta registreringene av dragehode.

På den måten vil overvåkingen vår vil gi oss svar på hvordan dragehode påvirkes av årets tørkesommer. Det er viktig kunnskap for en framtid hvor vi forventer mer ekstremvær, inkludert varmere, tørrere somre.

Dragehode deler sitt levested ikke bare med dragehodeglansbilla, men også andre sjeldne og truede arter som knollmjødurt, aksveronika, smaltimotei og nikkesmelle.

Hva som skjer med dragehode, vil derfor være av betydning for mye av det spesielle biologiske mangfoldet på åpen, grunnlendt kalkmark rundt hovedstaden vår.

Mer om dragehode:

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN-rapport 2010-5.

Evju m.fl. 2016. Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. - NINA Kortrapport 37.

Evju m.fl. 2017. Overvåking av dragehode – en pilotstudie. - NINA Fakta 4-2017.

Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art. https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2011-05-20-517

Stabbetorp & Endrestøl. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplanen for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. - NINA Rapport 766.

Wollan m.fl. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 713.