Norge har mange truede plantearter. Men hvor er de alle sammen? (Foto: NINA)

Hvor er det biologiske mangfoldet?

Det er bred enighet om at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet. Men det forutsetter at vi vet hvor det befinner seg.

Publisert

Norge har gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Det haster altså å få på plass tiltak for å ta vare på sjeldne og truede arter. Den beste måten å ivareta slike arter på, er å sørge for at leveområdene deres bevares. Uten levesteder, ingen arter. Det er mest kostnadseffektivt å bevare leveområder som huser en rekke truede arter, såkalte «hotspots» for biologisk mangfold. Da kan man slå minst to fluer i en smekk og ta vare på flere arter innenfor samme areal. Det krever imidlertid kunnskap om hvor slike hotspots befinner seg.

Her på Hovedøya utenfor Oslo vokser det mange truede plantearter. Å identifisere slike «hotspots» for biologisk mangfold er viktig for å kunne ta vare på artene som lever her. (Foto: NINA)

Hvordan finne hotspots for truede planter?

Vi i NINA tok derfor jobben, på oppdrag fra Miljødirektoratet, med å finne ut hvor i Norge vi finner hotspots for truede arter. Vi konsentrerte oss om hotspots for truede plantearter, siden utbredelsen til planter i hovedsak er god kjent og fordi planter spiller en viktig økologisk rolle som selve grunnsteinen i økosystemer på land.

Den beste oversikten over truede arter i Norge finnes i Artskart. Der kan hvem som helst registrere arter de har funnet. Mange bruker artsregistrering som en form for skattejakt og syns det er ekstra stas å rapportere inn funn av sjeldne og truede arter. Dermed fylles databasen opp av funn av truede arter. Det gir oss et godt utgangspunkt for å identifisere hotspots for biologisk mangfold. Ved hjelp av statistiske modeller kan vi relatere forekomsten av truede arter til naturforholdene på stedet, for eksempel temperatur, nedbør, jordsmonn og nærhet til veier, bebyggelse og annen infrastruktur. Dermed kan vi forutsi hvor det er stor sannsynlighet for å finne truede arter også i områder som er dårlig kartlagt.

Registreringer av truede plantearter utenfor Sandvika i Bærum kommune. Her er det tett mellom funnene. Vi har prøvd å forutsi hvor truede arter finnes også i områder som ikke er like godt kartlagt. Skjermdump fra Artskart.

Områdene rundt Oslofjorden er viktige

Våre funn viser at truede plantearter ikke er så annerledes enn deg og meg: de trives best i områder med mye sol og tørt klima. I tillegg vil de gjerne ha kalkholdig jordsmonn. Sammenfallende preferanser hos folk og planter gjør at disse artene er vanligere i områder som er preget av menneskelig aktivitet i form av blant annet bebyggelse og veier. Hvor finner vi denne kombinasjonen av gunstig klima og menneskelig aktivitet? Ganske riktig, i Oslofjord-området. Det er hovedsakelig her, samt langs Sørlandskysten, vi finner hotspots for truede karplanter.

At hotspots for truede plantearter befinner seg i de tettest befolkede områdene i Norge, betyr at utbygging og andre arealbruksendringer kan true disse artene dersom leveområdene deres ikke tas hensyn til. Samtidig er store verneområder mangelvare i denne delen av landet. Det gjør de truede artene ekstra utsatt for inngrep i leveområdene.

Hotspots for truede arter. Topp 10 %, 5 % og 1 % av områdene med høyest modellert forekomst av truede arter vises i henholdsvis mørkeblått, lyseblått og grønt. Kartet er hentet fra NINA-rapport 1572.

Hva med ansvarsartene?

Noen arter har Norge et spesielt ansvar for å ta vare på. Det er arter som har mer enn 25 % av sin europeiske bestand her til lands. Noen av disse er vanlige, som molte og dvergbjørk, men andre er sjeldne og truede. I tillegg til å finne hotspots for truede arter generelt, har vi også funnet hotspots for arter som både er truet og norske ansvarsarter.

Mens truede arter generelt foretrekker sol og varme, har de truede ansvarsartene helt andre preferanser. De har sine viktigste hotspots i nordlige og høyereliggende strøk, hovedsakelig i fjellet i Sør-Norge og i deler av Nordland og Troms. Det betyr at truede arter generelt og truede ansvarsarter må ivaretas på helt ulike arealer. Her kan vi med andre ord ikke slå to fluer i en smekk. Det er viktig kunnskap for videre forvaltning av truede arter. Men ansvarsartene har én stor fordel: deres hotspots overlapper i større grad med eksisterende verneområder, for eksempel de store nasjonalparkene i fjellet, så de er på mange måter mindre utsatt enn sine motstykker i lavlandet rundt Oslofjorden.

Hotspots for truede ansvarsarter. Topp 10 %, 5 % og 1 % av områdene med høyest modellert forekomst av truede ansvarsarter vises i henholdsvis mørkeblått, lyseblått og grønt. Kartet er hentet fra NINA-rapport 1572.

Hva betyr dette for meg?

Bor du innenfor hotspot-områdene i kartet over og er bekymret for om du har hagen full av truede arter? Det er ikke sikkert. Kartet angir hvor naturforholdene på stedet tilsier at potensialet for biomangfold-hotspots er størst. Det betyr at de angitte områdene viser hotspot-områdene i grove trekk, men at mer detaljerte undersøkelser må til for å finne ut hvilke arter som finnes lokalt og nøyaktig hvor de vokser. Et slikt kart er likevel et viktig verktøy for overordnet planlegging når tiltak skal settes i verk for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

Hele rapporten vår om hotspots for truede arter, kan du laste ned og lese her.

Powered by Labrador CMS