For flere hundre år siden var graner kledd i hvitt glitter et vanlig syn i skoglandskapet. Glitter-remsene kunne være opptil 10 m lange, og i en stor gran kunne det være sammen så mye som 1 km av glitter hengende eller viklet rundt treet. Dette «glitteret» er verdens lengste lav-art, hengelaven huldrestry (Usnea longissima), som antas å være inspirasjonen til vår tids juletreglitter.

Svært høy risiko for å dø ut – og Norge har et særlig ansvar for å ta vare på huldrestry

Huldrestry var en gang utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men har lenge vært i tilbakegang, særlig i Europa, på grunn av tap av gammelskog og luftforurensning. Den anses som utdødd eller kritisk truet i alle europeiske land sør og øst for Skandinavia bortsett fra i Uralfjellene i Russland. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på huldrestryen fordi majoriteten (>50 %) av den europeiske bestanden finnes i våre skoger.

Huldrestry er en iøynefallende og karismatisk art, og vi har god oversikt over hvor den vokser. Antall huldrestrylokaliteter i Norge er nå 558, hvilket er mange færre enn for bare hundre år siden. Arten finnes nå hovedsakelig i åstrakter i et belte som går i nordøstlig retning fra Telemark og Vestfold, gjennom Buskerud, Akershus og Oslo til Oppland og Hedmark – og videre inn i Värmland og Norrbotten i Sverige. Spredte forekomster finnes i Trøndelag og Nordland, og to forekomster på Vestlandet. Nye besøk til kjente lokaliteter som ble oppdaget på 1940- og 1950-tallet har vist at arten har hatt en massiv tilbakegang etter at flatehogst ble vanlig i norsk skogbruk. Derfor har huldrestry blitt klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter, noe som betyr at den har en svært høy risiko for å dø ut.

Flatehogst og forplantnings-problemer

Men hvorfor er huldrestry så følsom for flatehogst? Flatehogst både fjerner trærne huldrestryen vokser på og gjør det vanskelig for laven å forflytte seg til nye skogsområder. Skogens juletreglitter har nemlig problemer med forplantningen. Seksuelle formeringsorganer, såkalte apothecier, er ikke funnet i Skandinavia eller i Europa siden begynnelsen av 1900-tallet. Huldrestry i Norge er dermed avhengig av å spre seg såkalt vegetativt, ved at større eller mindre biter knekker av og spres med vind eller dyr til nye trær. Spredning skjer derfor over svært korte avstander, sjelden lengre enn til nabotreet, og en stor hogstflate blir en nærmest uoverkommelig barriere.

Flatehogst i nærheten av huldrestrytrær virker også negativt ved å endre klimaforholdene på stedet. Dette er en kresen art med spesielle krav til omgivelsene: den trives best med rikelig lys og fuktighet – men ikke for mye vind, for da tørker glittertrådene ut eller blir revet i stykker. Under gode forhold kan huldrestry vokse så mye som 3-5 cm per år! Hver enkelt glittertråd har lang levetid og kan på gunstige lokaliteter bli mange meter lang. Hogst forårsaker tørrere lokalklima og sterkere vind, noe arten tåler dårlig.

Huldrestry forekommer derfor i gamle grantrær i gammel, åpen og flersjiktet naturskog som ikke har opplevd større forstyrrelser som skogbrann, storm eller flatehogst på lang tid. Slike skoger finnes hovedsakelig i bratte nord- til østvendte lisider med hyppig tåkedannelse eller i fuktige bekkekløfter. Plukkhogst av enkelte trær er ikke nødvendigvis negativt så lenge lokalklimaet ikke endres vesentlig. Det kan til og med være gunstig hvis det fører til bedre lysforhold uten å redusere fuktighet og beskyttelse mot vind.

Kun 15 prosent av huldrestryforekomstene innenfor verneområder

Sikring av leveområdene er den viktigste måten å bevare dagens huldrestryforekomster på. Bare 15 % av huldrestryforekomstene er i dag innenfor verneområder. I tillegg til skogbruk påvirkes huldrestry negativt av luftbåren nitrogenforurensning. Dette kan både ha direkte negative effekter på laven og påvirke den indirekte gjennom forandringer i pH-en i barken til vertstreet. Pågående og fremtidige klimaendringer kan også påvirke arter som huldrestry, som er avhengige av spesielle klimaforhold. Tørkeperioder, som vi har opplevd sommeren 2018, vil være ugunstige for arten. Desto flere av dagens huldrestryforekomster som bevares, jo mer robust vil arten være mot morgendagens klimaendringer.

Vil gjenfinne det originale juletreet – pyntet med huldrestry, iskrystaller, snøfnugg og kongler

For lenge siden, som fersk biologistudent, lette en av oss, Jenni etter huldrestry i finske skoger nær grensen mot Russland, med ønske å gjenfinne arten som var antatt å være utryddet fra Finland. Hun lyktes ikke.

Nå bor hun i Fet kommune i Akershus. Der har huldrestry vært kjent fra tre skoger, men i to av dem har arten ikke blitt gjenfunnet siden henholdsvis 1928 og 1962. På den tredje lokaliteten ble huldrestry sist sett i 2015. Hun har lyst til å ta med barna mine dit i juleferien for å prøve gjenfinne det originale juletreet – dekorert med huldrestry, iskrystaller, snøfnugg og kongler.