Klimaendringene påvirker allerede livet på kloden. Dyr og planter sprer seg nordover og oppover i fjellet for å holde tritt med klimaet de er tilpasset å leve under. Våren kommer stadig tidligere, både i form av tidligere løvsprett, trekkfugler som returnerer tidligere fra varmere land og dyr som våkner tidligere fra vinterdvale.

Isbjørn på smeltende isflak har blitt et kraftfullt symbol på konsekvensene av den globale oppvarmingen. Økt temperatur får direkte negative konsekvenser for isbjørnen fordi sjøisen i arktiske havområder smelter. Men dyr og planter påvirkes ikke bare av økt temperatur i seg selv. Mange arter påvirkes også av såkalte indirekte effekter via andre arter.

En sulten humle

La oss gjøre et lite tankeeksperiment. Tenk deg at du er en humle. En lodden, svart-og-gulstripete humle som summer fra blomst til blomst for å samle nektar. Kulde tåler du dårlig, så den globale oppvarmingen setter du pris på. Men klimaendringene påvirker også favorittblomstene dine. Gradvis begynner de å blomstre tidligere og tidligere om våren i takt med den økende temperaturen. Og en vår når du våkner fra vinterdvalen, er alle favorittblomstene allerede avblomstret, og du må gå sulten. Det skyldes ikke temperaturøkningen direkte, for den nøt du godt av, men en indirekte effekt av oppvarming på en annen art, nemlig blomstene du lever av.

Raskere plantevekst

Mitt store, hårete mål som forsker er å forstå disse indirekte klimaeffektene, altså hvordan klimaendringene påvirker samspillet mellom artene i naturen, og hvilke konsekvenser det har for økosystemene våre. For å finne svaret på dette, studerer jeg verken isbjørn eller humler, men planter.

Planter påvirkes ikke nødvendigvis negativt av klimaendringer i seg selv. Se for deg at du plasserer en potteplante i et drivhus. Du skrur opp temperaturen til et behagelig antall varmegrader og vanner jevnlig. Hva skjer? Planten vokser bedre og blir større og frodigere. Det samme vil skje i norsk natur når klimaet endres. Økt temperatur i kombinasjon med mer regn, som er værmeldingen for vår del av verden i årene framover, vil gi økt plantevekst. Det vil virke positivt på noen arter – men ikke alle. Noen planter reagerer nemlig raskere og vokser fortere enn andre.

Mindre blomsterprakt

Jeg har, sammen med kolleger fra flere ulike forskningsinstitusjoner, jobbet mye med hvordan klimaendringene vil påvirke plantene i artsrike beitemarker. I studiene våre ser vi tydelige tegn på de indirekte klimaeffektene. Hvis klimaendringene fører til økt vekst av noen arter, vil det føre til at de skygger ut andre, mindre høyvokste planter. For eksempel ser det ut til at blomsterengene våre vil få mindre blomsterprakt i fremtiden: små plantearter med fargerike blomster vil utkonkurreres av mer hurtigvoksende og høyvokste gress, noe som igjen kan få konsekvenser for sommerfugler, bier og andre insekter. Heldigvis kan slått og beite holde gress og andre hurtigvoksende arter i sjakk, og tradisjonell skjøtsel vil derfor bli stadig viktigere for å bevare artsmangfoldet i blomsterengene i framtidens klima.

Trøbbel for reinen

Endringer i vegetasjonen som følge av klimaendringene vil også få konsekvenser for større dyr. I fjellet, hvor det i utgangspunktet er kaldt, vil selv en liten oppvarming få konsekvenser og føre til økt vekst av planter på bekostning av de aller minste: moser og lav. Det kan få negative følger for for eksempel reinsdyr, som hovedsakelig lever av lav om vinteren. Men ikke nok med det: reinen påvirkes også av økt temperatur direkte. Milde vintre med mye tining og frysing gir harde islag på bakken som gjør det vanskelig å grave seg ned til den livsviktige laven. Kombinasjonen av mer is og mindre lav gjør livet ekstra tøft for reinen. De indirekte virkningene av klimaendringer via andre arter kan med andre ord forsterke (eller hemme) de direkte effektene.

Toppen av isfjellet

Det kompliserte samspillet mellom direkte og indirekte effekter av klimaendringer gjør det svært utfordrende å spå nøyaktig hvilken innvirkning et endret klima vil få. Men vi er nødt til å ta de indirekte effektene med i beregningen, ellers mangler vi en viktig brikke i puslespillet som skal hjelpe oss å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke norsk natur i en ikke altfor fjern fremtid.

Så neste gang du ser en nyhetssak om klimaendringer illustrert med isbjørnen i et smeltende Arktis: smil overbærende og tenk for deg selv at bildet bare viser toppen av isfjellet.