Vårt vanligste treslag, bjørk (Betula pubescens), opptrer i mange former. Noen tidligere botanikere beskrev en rekke arter innenfor det vi i dag kaller bjørk, men i dag begrenser vi bjørk vanligvis til to underarter: dunbjørk og fjellbjørk.

Variasjoner i klima er åpenbart hovedårsak til ulike utseender på bjørk. Kulde og vind nær tregrensen fører til kortvokste trær med mange stammer og små blader, med andre ord det vi kaller fjellbjørk. I varmere strøk er vekstbetingelsene bedre – trærne er hovedsakelig enstammede og høye, og bladene er større, og denne formen kaller vi dunbjørk.

Møll gir merkelige vekstformer

Insekter er også med på å forme utseendet til bjørka. Utbrudd av bjørkemålere er mye omtalt. Larvene til bjørkemålerne spiser bladene til bjørk, og når dette skjer flere år på rad, kan hele treet dø. Enkelte trær kan være nesten helt døde, men ha noen få greiner med blader. Her skal vi imidlertid presentere en annen sær form av bjørk – forårsaket av en annen liten møll kalt bjørkeknoppmøll (Argyresthia retinella). Vanligvis er knoppene på bjørk godt adskilte. I Tromsø og omegn har vi imidlertid over mange år observert bjørk med mange bladknopper så tett-i-tett at det ser ut som knipper. Skader fra bjørkeknoppmøll beskrev vi i 2014 i en vitenskapelig artikkel om ulike vegetasjonsskader. Vi registrerte at blad av bjørk og selje visnet kort tid etter knoppbryting. På våren og forsommeren borer de unge larvene til denne møllen seg inn i bladknoppene. De lager små tuneller i knoppene og unge skudd, og bladene som er under utvikling visner fort, men blir hengende på. Små silketråder fra larvene er også ofte synlige lenge etter at larvene har forlatt åstedet.

Angrepene påvirker veksten til bjørkeskuddene, spesielt hvis de samme greinene blir angrepet flere sesonger på rad. Lengdeveksten ser ut til å opphøre. I stedet dannes nye bladknopper nesten på samme sted som forrige års knopper. Dette leder til merkverdige vekstformer av bjørk. Greinene er gjerne kortere og tykkere enn på bjørk som ikke har vært angrepet. Samtidig er ansamlingene av knopper lett synlig på lang avstand. Vi har observert flere lier hvor så å si alle bjørketrær bærer preg av å ha vært angrepet av bjørkeknoppmøllen.

Så kommer du over bjørk i naturen med knopper i tette ansamlinger og med fortykkede greiner, kan det være bjørkeknoppmøllen som har vært på ferde. Utbrudd av denne arten ser ut til å øke i frekvens etter 1990, trolig som følge av klimaendringer.

Mer stoff om bjørkeknoppmåler:

Tenow, O. mfl. 1999. An insect (Argyresthia retinella, Lep., Yponomeutidae) outbreak in northern birch forests, released by climatic changes? Journal of Applied Ecology 36: 111-122. DOI: 10.1046/j.1365-2664.1999.00385.x

Bjerke J.W. mfl. 2014: Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks. Environmental Research Letters 9: 084006. DOI: 10.1088/1748-9326/9/8/084006