En forkjølet feltarbeider kunne ta seg en hvil i en nydelig seng av inntørkede torvmoser. Vanligvis er vannstanden i disse såkalte mykmattene så høye at man går rundt dem, ikke i dem. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide)
En forkjølet feltarbeider kunne ta seg en hvil i en nydelig seng av inntørkede torvmoser. Vanligvis er vannstanden i disse såkalte mykmattene så høye at man går rundt dem, ikke i dem. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide)

Med drone og lupe sjekker vi om restaurering av myr virker

Når noe fikses er det greit å sjekke om det virker som det skal igjen etterpå. I sommer har vi sjekket om ny-reparerte myrer viser tegn til bedring, til lands, til vanns og i lufta med.

Published
Kaldvassmyra i Trøndelag er en høymyr som ble restaurert i 2017. Det gikk en stor, dyp grøft tvers over den østlige delen av myra og det var skogdannelse langs grøfta. Nå har trærne havnet i grøfta og plugger (kan ses midt i bildet) som tetter grøfta har blitt laget av torv gravd ut ved grøfta. Vannstanden økte raskt på Kaldvassmyra og allerede i 2018 er det gjenvekst av torvmoser rundt og i grøfta. (Foto:
Kaldvassmyra i Trøndelag er en høymyr som ble restaurert i 2017. Det gikk en stor, dyp grøft tvers over den østlige delen av myra og det var skogdannelse langs grøfta. Nå har trærne havnet i grøfta og plugger (kan ses midt i bildet) som tetter grøfta har blitt laget av torv gravd ut ved grøfta. Vannstanden økte raskt på Kaldvassmyra og allerede i 2018 er det gjenvekst av torvmoser rundt og i grøfta. (Foto:

En liten rettelse med en gang, vi sjekket faktisk ikke til vanns, men vann var jo ett hett tema i deler av landet i sommer. Og selv om vi ikke målte vannstanden på myrene vi var på, kunne vi lett observere at vannstanden var lav på vår myr Aurstadmåsan i Akershus. For det første kunne vi se at de stakkars torvmosene var bleike og inntørket (og dermed ekstra krevende å artsbestemme). For det andre trengte vi ikke støvler. Faktisk var vannstanden så lav at mykmattene, en vegetasjonsstruktur på myr som vanligvis er oversvømt, kunne brukes som seng for utslitte feltfolk!

I 2015 ble det bestemt at flere myrer skulle restaureres for å stanse drenering og degradering som skyldes grøfting. Grøftene skulle altså tettes og målet er å få tilbake en velfungerende våt myr som lagrer karbon, renser vann og er hjem for artene som trenger denne naturtypen for å leve. Dette kan du lese mer om i det tidligere innlegget vårt «Myra – karbonlager og hjem». For å finne ut om tetting av grøft, heretter kalt plugging, på myr fungerer, etablerte vi en overvåking for å finne ut av før-tilstanden og følge med på utviklingen i årene fremover. To av myrene ble restaurert i 2016 og 2017. I år har vi igjen vært ute for å sjekke tilstanden kort tid etter restaurering. I tillegg etablerte vi overvåking i ett nytt område, i Hildremsvatnet naturreservat i Trøndelag. Med på laget var også myreksperter fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Til lands sjekket vi vegetasjonen. Vi brukte vegetasjonen og strukturen i myra til å registrerte hvor fuktig den var. I tillegg så vi på hva slags vegetasjon som dominerte langs lange transekt (linjer) lagt ut tvers over grøftene. Vi var også interessert i å vite akkurat hvilke arter som vokser langs linjene, og registrerte derfor alle arter langs kortere strekk for å se om artssammensetningen har endret seg. Til det brukte vi noe som kalles en pinpoint-analyse. Konseptet er enkelt; man stikker en pinne (et vitenskapelig «godkjent» grillspyd i vårt tilfelle) ned i bakken hver tiende centimeter og skriver ned alle artene som treffer pinnen.

Artsbestemmelse av mose krever ofte sammenkrøpet posisjon og lupe, og aller helst en sekretær til å notere ned funnene. Her bestemmer vi alle arter hver tiende centimeter langs en linje på 2,5 meter. (Foto: Mari Jokerud)
Artsbestemmelse av mose krever ofte sammenkrøpet posisjon og lupe, og aller helst en sekretær til å notere ned funnene. Her bestemmer vi alle arter hver tiende centimeter langs en linje på 2,5 meter. (Foto: Mari Jokerud)
Ved registrering av vegetasjon er det mange ulike måter å gjøre det på. Dersom man velger å gjøre det langs en linje, kan man registrere alle arter som treffer en pinne med en såkalt pinpoint-analyse. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide.)
Ved registrering av vegetasjon er det mange ulike måter å gjøre det på. Dersom man velger å gjøre det langs en linje, kan man registrere alle arter som treffer en pinne med en såkalt pinpoint-analyse. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide.)

I lufta brukte vi drone. Vi fløy over alle de utlagte transektene og tok hundrevis av bilder. Disse ble satt sammen i etterkant og viser tydelig både grøfter og plugger.

Bilder tatt med en drone over Kaldvassmyra viser tydelig hvor det er satt ned plugger i grøfta. De synes som grå streker tvers over grøfta. De røde strekene viser transektene der vi registrerte vegetasjonen. (Foto: Øyvind Hamre)
Bilder tatt med en drone over Kaldvassmyra viser tydelig hvor det er satt ned plugger i grøfta. De synes som grå streker tvers over grøfta. De røde strekene viser transektene der vi registrerte vegetasjonen. (Foto: Øyvind Hamre)
I Hildremsvatnet er ikke myrene restaurert ennå og her var målet å registrere førtilstanden. I dette området er det ikke en stor grøft, men mange grøfter fordelt pent og pyntelig over hele myra. Våre vegetasjonstransekt er markert med røde streker. (Foto: Øyvind Hamre)
I Hildremsvatnet er ikke myrene restaurert ennå og her var målet å registrere førtilstanden. I dette området er det ikke en stor grøft, men mange grøfter fordelt pent og pyntelig over hele myra. Våre vegetasjonstransekt er markert med røde streker. (Foto: Øyvind Hamre)

Så hva viste første registrering etter restaurering? Aurstadmåsan i Akershus var sterkt påvirket av årets tørke og årets funn var ganske like de som ble gjort i 2015. På Kaldvassmyra var det derimot blitt noe våtere med mer fuktighetskrevende arter og også synlig høyere vannstand i grøfta. Myrvegetasjon trenger tid for å endre seg, og vi trenger flere gjentak før vi vet sikkert. Så om dette går rette veien, gjenstår å se, men vi har trua!

Det var mye høy vegetasjon, blant annet mange trær, og lite dekning av torvmoser på myrene i Hildremsvatnet. Dette skyldes at myrene har tørket ut og det gjør det lettere for andre planter enn de myrelskende å etablere seg og trives. Disse trærne ble hogd etter at vi gjorde våre før-undersøkelser, og senere skal grøftene tettes. Kanskje blir dette et sted hvor myrartene igjen kan kose seg. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide)
Det var mye høy vegetasjon, blant annet mange trær, og lite dekning av torvmoser på myrene i Hildremsvatnet. Dette skyldes at myrene har tørket ut og det gjør det lettere for andre planter enn de myrelskende å etablere seg og trives. Disse trærne ble hogd etter at vi gjorde våre før-undersøkelser, og senere skal grøftene tettes. Kanskje blir dette et sted hvor myrartene igjen kan kose seg. (Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide)

Magni Olsen Kyrkjeeide og Mari Jokerud er begge forskere i NINA og langt over gjennomsnittet glade i myr og torvmoser.

Les mer om resultatene fra årets overvåking av restaurerte myrer i rapporten «Overvåking av restaureringstiltak i myr»

Kilder:

Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Hamre, Ø. og Jokerud, M. 2018. Overvåking av restaureringstiltak i myr. Aurstadmåsan, Kaldvassmyra og Hildremsvatnet. NINA rapport 1576. Norsk institutt for naturforskning

Hagen, D., Aarrestad, P.A., Kyrkjeeide, M.O., Foldvik, A., Myklebost, H.E., Hofgaard, A., Kvaløy, P., Hamre, Ø. 2015. Etablering av overvåkingsmetodikk for vegetasjon og grunnlagsanalyse før restaureringstiltak på Kaldvassmyra, Aurstadmåsan og Midtfjellmosen. NINA Rapport 1212. Norsk institutt for naturforskning.