Lyngbrenning er en eldgammel og viktig tradisjon. 

I generasjoner har bønder langs kysten brukt ild som redskap for å gi beitedyrene sine friskt og næringsrikt fôr. Når lyngen blir gammel, vokser den seg høy og hard og er dårlig mat for sauer og andre husdyr. 

Ved å brenne den gamle lyngen, får man nye, friske planter og beitekvaliteten går kraftig opp og holder landskapet åpent. Dette er ikke vill brann, men kunnskapsrik kulturarv i praksis. Lyngbrenning gir liv til både røsslyng, ville blomster og gamle beiteområder – og holder skogen ute.

"Flammen som verktøy – når lyngen skal fornyes med ild"

Det krever mye kunnskap å gjennomføre en trygg og god lyngbrenning. Vær, vind, terreng og vegetasjon har stor innvirkning på brannens adferd og utvikling, og man må ha en god plan, rett utstyr, nok bemanning og avtale med lokalt brannvesen før man går i gang. 

Ofte er det nødvendig å etablere branngater ved å manuelt rydde vegetasjon før brenning, eller ved å brenne bort vegetasjonen i stripevise felt slik at en brann ikke kan spre seg gjennom de senere. 

Av utstyr trenger man gode sko til å bevege seg i terrenget, bekledning av ull, bomull eller brannsikre materialer, noe til å sette fyr med og noe til å slukke med. En gassbrenner eller dryppfakkel er effektive til å starte brann, og brannsmekker som kveler flammene er et godt slukkeredskap. 

De senere år har også løvblåserne gjort sitt inntog i lyngbrenningen – de kan både skape en oppmuntrende medvind til flammer som trenger en dytt, eller brukes til å styre eller slukke en brannfront.

På Lygra brenner de for landskapet – bokstavelig talt

Denne uka var vi ute på Lyngheisenteret på Lygra for å brenne gammel lyng og einerkratt. Gjengen som var ute, ble ledet og organisert av Siri Vatsø Haugum som er fagansvarlig ved Lyngheisenteret. Området vi brant har ikke vært brent siden 1996, og var klart overmodent for brenning. 

Grovvokst røsslyng og en del einer betyr lav beiteverdi for husdyr, lavt artsmangfold av karplanter, moser og insekter, lite framkommelighet og masse potensielt brensel i en villbrann. 

Ved å brenne her skaper vi gode beiter, habitat for spesialiserte arter og reduserer brannfaren i terrenget. Røsslyng, som er hovedplanten i kystlynghei, trives faktisk ekstra godt etter brann! 

Uten denne praksisen vokser lyngheiene igjen og forsvinner litt etter litt. En variert lynghei med ulike stadier av vekst gir et vakkert landskap. Derfor er lyngbrenning fortsatt viktig – både for naturen, dyra og historien vår.

Fra Beitelandskap til Brannbombe

Når kystlyngheia vokser igjen med einer og andre busker og trær øker mengden med biomasse som kan brenne - dette er et økende problem. Einer, også kalt brisk, bresk, bruse, ene, ener, eini, brakje, sprakje har en del eterisk olje i nålene. Det har også bartrær som sitkagran. 

Når disse brenner, brenner de voldsomt, med stor varmeutvikling, se og hør video av einer som brenner. Kystlandskapet har blitt mye mer brannfarlig de siste 60-70 årene, siden vedlikeholdet og skjøtsel av kystlynghei har gått kraftig tilbake som et resultat av at det er vanskeligere økonomisk å være småskala-bonde i dagens samfunn. 

I dag er mindre enn 20 prosent av den norske kystlyngheia i aktiv bruk. I storbrannen i Flatanger nord for Trondheim brant 64 bygninger ned i 2014, og i 2021 brant to hus ned og truet flere hundre hus i et boligområde på Sotra vest for Bergen. 

Ved å gjenoppta og prioritere lyngbrenning vil biomassen kontrollert og forsvarlig brennes opp og redusere brannfaren for samfunnet.

Kystlynghei – en truet naturperle

Kystlynghei er en gammel kulturlandskapstype som er i ferd med å forsvinne. Kystlynghei er et åpent landskap langs kysten, formet gjennom hundrevis av år med lyngbrenning og beiting. Her dominerer røsslyng, sammen med klokkelyng, blokkebær og krekling. 

Denne naturtypen finnes fra Østfold i sør til Lofoten i nord, der det er milde vintre. Faktisk strekker de europeiske kystlyngheiene seg langs kysten helt ned til Portugal. I kystlyngheiene lever flere truede arter og den er et viktig levested for mange insekter og fugler. Kystlynghei ligger ofte side om side i mosaikk med andre naturtyper som eng, myr og strandenger.

Kystlynghei er vurdert som sterkt truet i Norge, blant annet fordi den må holdes i hevd for å ikke bli borte fra norsk natur. Klimaendringer, forurensning og fremmede arter gjør også sitt til at naturtypen forsvinner enda raskere. Derfor er kystlynghei spesielt vernet i Norge.

Kilder:

• Kystlynghei – Norsk Botanisk Forening
• Kystlynghei - miljodirektoratet.no
• – Norske lyngheier er ei tikkende brannbombe – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio
• Ti år siden storbrannen i Flatanger i Trøndelag – Fortsatt vondt å tenke på – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio
• Bevokter tre steder på Sotra: – Brannen er ikke slukket, men vi har kontroll – NRK Vestland