Marianøkleblom i blomst er veldig fin å se på, men hvordan blomstene er utformet kan faktisk også antyde hvordan naturen i et område har det.

Saken er at denne plantearten har to typer grifler, den delen av blomsten som løfter opp arret som tar imot pollenkorn for befruktning. Noen planter har kort griffel og noen har lang griffel. Når bestøvende insekter på jakt etter nektar besøker blomstene så havner pollen fra de to ulike blomstertypene på ulike steder av kroppene deres. Dette gjør at pollen overføres kun mellom planter med motsatt griffellengde.

Charles Darwin beskrev dette som en strategi for å unngå selvbefruktning – og dermed sikre større genetisk variasjon. Vanligvis er andelen planter med kort og lang griffel 50:50 i en populasjon av marianøkleblom. Men forskere har oppdaget at dette forholdstallet kan endre seg, spesielt i mindre populasjoner som har lite kontakt med andre populasjoner via bestøvende insekter.

På sikt vil en endring i forholdet mellom kort- og langgriflede blomster kunne redusere reproduksjonen og dermed størrelsen på populasjonene, med ringvirkninger til for eksempel bestøvende insekter som lever av blomstenes nektar. Avviket i andelen blomster med lang og kort griffellengde gir altså en indikasjon på om et naturområde er under press når det gjelder habitatstørrelse og om habitatet er forbundet med andre egnede habitater og populasjoner.

From Estonia, with love!

Siden forskjellen i de to blomstertypene i marianøkleblom er ganske enkel å se, har forskere i Estland med hell brukt folkeforskning for å kartlegge nettopp disse blomstene på stor skala. I det estiske prosjektet kunne man som turgåer via telefonen registrere et par enkle observasjoner av marianøkleblom på prosjektets nettside. Takket være nesten 1700 registreringer over hele Estland fant forskerne ut at fragmentering av leveområder legger press på reproduksjonen i populasjonene av marianøkleblom.

Som neste steg rulles dette folkeforskningsprosjektet nå ut over hele Europa, med nettsiden oversatt til flere språk, og Norge skal også være med. Her kan alle som liker å være ute i naturen hive seg på og oppgradere en spasertur i vårsolen til en artig forskningstur. Og hva om du ikke vet om et sted med marianøkleblom?

Bare gå inn på artskart og legg "marianøkleblom” inn i søkefeltet, og vipps så ser du hvor arten finnes. Med over 3700 funn i Norge er det en god sjanse for at det er noe i nærheten av deg. Og finner du en populasjon som ikke er i artskart? Bare registrer den, så har du ytt et dobbelt bidrag til forskning og overvåking av naturen vår.

Hvorfor er dette viktig?

Artsmangfoldet verden over er under press, og dermed også det økologiske grunnlaget for menneskesamfunnet slik vi kjenner det. Dette er et veletablert faktum blant fagfolk og skyldes de såkalte ‘fem store’ truslene mot naturen: tap av leveområder, klimaendringer, overbeskatning, forurensing og spredning av fremmede arter. Av disse fem er tap av leveområder den desidert største negative faktoren for artsmangfoldet – både globalt og her i Norge – og den er tett knyttet til hvordan vi mennesker bruker arealene våre.

Som regel finner vi først ut at noe ikke er som det skal være med naturen rundt oss når tydelige tegn motiverer forskning og overvåking. Slik var det for eksempel med insektene, der nyheten om de dramatiske bestandsreduksjonene i tyske verneområder over en periode på nesten 30 år satte i gang et større fokus på insektmangfoldet, også i Norge. Her er det viktig at forvaltning og forskning følger opp med gode systemer for naturovervåking og evaluering av økologisk tilstand som raskt gir oss informasjon om hvordan naturen har det.

Andelen av blomstertypene hos marianøkleblom kan bli en indikator som reagerer raskt på miljøendringer og den er veldig enkel å evaluere. At folk flest kan være med i utviklingen av denne indikatoren er ekstra gøy, siden folkeforskning også bidrar til økt bevissthet om naturen i samfunnet. Så grip muligheten og bidra med data fra ditt nærområde! Finn observasjonsskjema og -instruks på www.cowslip.science.