Oslo-naturen krymper
Oslo er ikke bare Norges tettest befolkede område, men har også kanskje landets største naturmangfold. Det kan vi ikke ta for gitt.
Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. Denne uka er «Biomangfoldsuka», med en rekke arrangementer over hele byen med fokus på Oslos biologiske mangfold. Oslo-naturen er definitivt verdt en feiring. Her i hovedstadsområdet gir kombinasjonen av varme somre og kalkrik berggrunn grobunn for et særlig stort mangfold, med en rekke sjeldne og truede arter som ikke finnes andre steder i landet. Alle plantene, insektene, soppene, mosene og lavene som lever her, fortjener å feires hver eneste dag!
Naturtype verdt en feiring
Hva passer bedre for en feiring enn en tur ned til sjøen? Den mest artsrike av Oslos naturtyper er kanskje den som kalles åpen, grunnlendt kalkmark. Dette er treløse områder, ofte langs sjøen, med kalkrik berggrunn og tørketålende vegetasjon. Dersom du har gått langs sjøen på Bygdøy, solt deg på Hovedøya eller badet på Sørstranda på Ulvøya, har du allerede stiftet bekjentskap med den åpne, grunnlendte kalkmarka. Nå i juni blomstrer plantene her i et fyrverkeri av farger: blå dragehode, rødlilla blodstorkenebb, kremfarget knollmjødurt, intenst gul flekkgrisøre og hvit nikkesmelle.
Det biologiske mangfoldet på åpen, grunnlendt kalkmark i Oslo er helt spesielt og huser en rekke sjeldne og truede arter med fascinerende navn som dvergtistel, dragehodeglansbille, tanntustmose og skjoldkalklav. Heldigvis har vi greid å ta vare på mange slike områder, men feiringen bør likevel være med et visst forbehold. Arealene med kalkmark krymper nemlig jevnt og trutt.
Flybilder som tidsmaskin
De siste årene har NINA-forskere og andre kartlagt forekomster av åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslo, og vi har god oversikt over hvor naturtypen finnes. Men hvordan vet vi at arealene krymper?
Med (u)jevne mellomrom flyr spesielle fly systematisk over landet og fotograferer landskapet fra fugleperspektiv. Slike fotofly var på tokt over Oslofjorden i 1937, og igjen i blant annet 1947, 1971, 1997 og 2014. Bildene gir oss et unikt innblikk i hvordan landskapet rundt hovedstaden så ut før i tiden. Vi har brukt disse flybildene til å undersøke hvordan områdene med åpen, grunnlendt kalkmark på noen utvalgte øyer i Oslofjorden har endret seg i løpet av snaue 80 år.
På grunn av den omfattende kartleggingen vet vi hvor det meste av den åpne, grunnlendte kalkmarka befinner seg i dag, og vi kan legge kartet med nåværende forekomster over flybildet fra 2014. Hvordan ser det ut på flybildene der åpen grunnlendt kalkmark er? Hvilken vegetasjonsstruktur kjennetegner naturtypen på bildene? Deretter kan vi jobbe oss bakover i tid, først på bildet fra 1997. Vi tegner yttergrensene til forekomstene av åpen, grunnlendt kalkmark på nytt, basert på flybildene. Hvor store var arealene da? På denne måten jobber vi oss helt tilbake til 1937.
Analysene av flybildene viser en stor tilbakegang i arealet av åpen, grunnlendt kalkmark på de undersøkte øyene de siste 80 årene. I 1937 utgjorde arealet med åpen, grunnlendt kalkmark på disse øyene trolig over 23 hektar, det samme som et 30-talls fotballbaner. Fram mot vår tid har områdene gradvis krympet, og i 2014 hadde 60 % av arealet gått tapt. Fra 30 til 12 fotballbaner på 80 år, altså. Kartet under, fra Gressholmen-Heggholmen, viser utviklingen tydelig. Merk at våre undersøkelser bare går tilbake til 1937. Trolig var det historiske arealet med åpen, grunnlendt kalkmark mye større.
Hvorfor krymper Oslo-naturen?
Hva har skjedd på Gressholmen de siste 80 årene? Tidligere sammenhengende områder med åpen, grunnlendt kalkmark er i dag splittet opp i mange små lokaliteter. I tillegg har mindre områder forsvunnet helt. På akkurat denne øya er det gjengroing med skog som står for mye av arealtapet. Andre øyer har andre problemer: utbygging, opparbeiding av naturtomter til velstelte hager og spredning av fremmede arter. Den underliggende årsaken er imidlertid den samme: menneskenes bruk av arealene.
Når vi denne uka feirer Oslos biologiske mangfold, er det viktig å ha i bakhodet at naturen rundt hovedstaden vår ikke bare trenger fest og moro. Innimellom de fine ordene om hvor flott hovedstadsnaturen er – den er virkelig unik! – må vi huske at det ikke er noen selvfølge at Oslo, som er Norges tettest befolkede område, fremdeles huser en rekke sjeldne arter og naturtyper. Det er vår oppgave å sørge for at Oslo-naturen ikke krymper enda mer.
