To glass nydelig saft av mjødurt og geitrams. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
To glass nydelig saft av mjødurt og geitrams. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

Saftpressa hacker plantepressa

Det er agurktid også her på Plantepressa, men fortvil ikke. Her får du tips om hvordan du kan lage saft fra mjødurt og geitrams imens.

Publisert

Det er spennende å være botaniker på sommeren! På denne tiden er det et hav av vakre blomster, og det er mye å se og oppdage, særlig dersom felt- eller ferieturen legges til en kant av landet der jeg ikke kjenner floraen så godt.

Det er alltid gøy å lære seg nye arter. Min partner synes ikke det er så innmari gøy, men nikker oppmuntrende om jeg er entusiastisk nok. Derfor ble jeg ganske overrasket i fjor da han plutselig lurte på hvordan mjødurt Filipendula ulmari ser ut.

Det var ikke en ny side av seg selv han hadde oppdaget, men interessen for matlaging hadde ført ham inn i territoriet med spiselige, ville vekster. Han skulle lage saft av mjødurt, men ble lettere oppgitt da han innså at den ekstreme sommeren også ga ekstra tidlig avblomstring. Etter en biltur og identifikasjon via bilde på chat til meg, fant han til slutt en stor fin bestand og lagde sin første saft av blomster.

I år har vi derfor fulgt ekstra godt med på når mjødurten har dukket opp i grøftekantene, og vi utvidet også repertoaret med geitrams Chamerion angustifolium. Fordelen med begge disse er at de er vanlige arter i hele landet, og både er lette å finne og kjenne igjen. Geitramsen er kanskje den flest kjenner fra før, den høyvokste planten med de knallrosa blomstene. Disse plukker du av for safting. De gir da også fra seg verdens kuleste farge!

Geitrams er velkjent i hele landet og det kan bli helt rosa i skråninger der den får vokse tett. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Geitrams er velkjent i hele landet og det kan bli helt rosa i skråninger der den får vokse tett. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

Mjødurten er kanskje noe ukjent, selv om den har vært mye brukt tidligere. Saften minner om den mer kjente hylleblomstsaften. Mjødurten er derimot naturlig viltvoksende i Norge og hører hjemme i rosefamilien. Bladene ligner også noe på bringebærbladene, men undersiden er grønn mens bringebærbladene er hvite på undersiden. Arten er høy og har masse små, hvite blomster. Det er disse du skal bruke til saft.

Mjødurt er høyvokst og har massevis av hvite blomster samlet tett i toppen. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Mjødurt er høyvokst og har massevis av hvite blomster samlet tett i toppen. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

Oppskriften vi brukte er hentet fra Fannremsgården og lyder som følger:

Geitramsblomstene gir fra seg den sterke rosafargen til safta. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Geitramsblomstene gir fra seg den sterke rosafargen til safta. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

40 stk mjødurtblomsterstand

2 stk sitroner

1.25 kg sukker

1.50 l vann

45 g sitronsyre/vinsyre (2 pakker)

Plukk mjødurt som står i full blomst. Klipp av stilk og blader. Kok opp vann og ha i sitronsyren, rør til den er oppløst. Sitronene skjæres i skiver og legges lagvis med de rensede blomstene i en bolle. Det kokende vannet slås over blomstene. Sett blandingen på et kjølig sted i 2–5 døgn. Sil av saften i en kjele og tilsett sukker. Smak til for ønsket sukkermengde. Hell på rene, tørre flasker. Saften holder seg i 1–2 uker i kjøleskap, så det anbefales å fryse den. Du kan også gi saften et oppkok for lengre holdbarhet.

Vi byttet ut mjødurt med ca. 150 g geitramsblomster (det ligger også mange oppskrifter på geitramssaft på nett).

Mjødurtblomstene er små, men har du mange nok smaker de fortreffelig. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Mjødurtblomstene er små, men har du mange nok smaker de fortreffelig. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

God sommer og god safting!

Blomster og sitron klare for kokende vann. Deretter skal det lagres kaldt noen dager før sukkeret tilsettes. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Blomster og sitron klare for kokende vann. Deretter skal det lagres kaldt noen dager før sukkeret tilsettes. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide