Våren er her, i større eller mindre grad avhengig av hvor du bor. Det kribler i kroppen til gjengen i Plantepressa og vi kjenner på kroppen at årets feltsesong nærmer seg, noen er allerede i gang. Før det virkelig spruter planter opp fra bakken nyter vi synet av vårens blomster. Dette blogginnlegget er en hyllest til den første av dem alle, som vi alle kan, selv de yngste av oss. Det er selvfølgelig hestehoven!

Hestehov er det ultimate tegnet på at våren er i anmarsj. Når denne lille gule blomsten viser seg mellom snørester i alle skråninger rundt om, blir de fleste av oss lettere til sinns. Hestehov kommer først og det er sikkert grunnen til at den er kjent for de fleste. Det er kanskje også den arten flest kan det latinske (vitenskapelige) navnet på: Tussilago farfara. Rekk opp hånda alle som har fått følgende spørsmål på natursti: Hvilke plante har det latinske navnet Tussilago farfara?

Vokser nesten overalt

Men, det er ikke bare her vi finner hestehov, den er utrolig fleksibel på hvor den kan vokse! Naturlig utbredelse er Europa, Afrika og Vest- og Øst-Asia.

I Nord-Amerika finnes den også, men der ble den innført da Europeerne seilet inn. Den kan vokse nesten overalt fra hav til fjell, helt opp til 2300 meter over havet (i Alpene).

Siden den liker varm, tørr og luftig jord, finner vi den ofte i veikanter og grøfter, noe som gjør den til en skikkelig ruderal art.

Det vil si at det er en art som er blant de første som vokser på et sted etter forstyrrelser. Åpen jord=hestehov. Den vokser også på stranden, nettopp fordi det er forstyrrelser på grunnen av løs sandbunn.

Én hestehov er egentlig mange blomster

Hestehov hører hjemme i kurvplantefamilien. Neste gang du ser en hestehov vil vi at du skal plukke den opp og kikke ekstra nøye på blomsten. Da vil du oppdage at du egentlig ikke ser én blomst, men mange blomster. Kurvplantene har mange blomster tett sammen i en kurv. Du kan skille dem fra hverandre hvis du kikker ekstra godt etter. Kurvplanter har dessuten to typer blomster. Den ene består av fem sammenvokste kronblader som danner et rør og kalles en rørkrone. Den andre typen har tungekroner, det vil si at ett kronblad er tungeformet og ofte lange. En art kan ha begge deler. Se for deg prestekrage med sine lange hvite kronblader. Det er lett å la seg lure til å tro at dette er én blomst, selv om det egentlig er mange små, fordi de i ytterkanten lager en fin, hvit krage. Se om du klarer å finne ut hvilke blomster hestehoven har når du ser på den.

Hvorfor heter den hestehov?

Men hvorfor heter den hestehov da? Og har den ingen blader? Her kan vi svare på begge spørsmål samtidig: Jo, den har blad og det ga navnet til planten. Bladene til hestehov utvikler seg først etter at blomstene har blomstret og de ser ut som en hestehov og kan bli så store at de dominerer vegetasjonen der de vokser.

Hestehov mot hoste

I tillegg til alt det er hestehov faktisk en gammel medisinplante som ble brukt mot hoste. Det gjenspeiles i den latinske artsnavn Tussilago farfara fra «tussis», som betyr hoste og «agere» som betyr drive bort. Man antar at hestehov var i bruk som medisinplante helt siden Romerriket og er dermed en av de eldste medisinplanter. Nå til dags er hestehov ofte ikke tillatt som offisiell urtemedisin, fordi den inneholder stoffer som i høye konsentrasjoner er vist å kunne gi kreft og leverskader. Men brukt for eksempel som te i små mengder og over kort tid bør det ikke være noe fare.