Jeg kom over dette hjertesukket fra Prof. Hansteen i Budstikken. Et Ugeblad af statistisk-oekonomisk og historisk Indhold nr. 60 og 61/1824.

Leserinnlegget viser at lønnsvilkårene for akademikere, spesielt yngre akademikere, ikke har forandret seg overlig mye på om lag 200 år.

(Jeg har modernisert språket noe).

”Universitetslæreremes Gage

De yngre Professorers Gage ved vårt Universitet er 10 til 1100 Spdr. Trekker man herfra 1/3 eller ¼ for husleie, i det minste 1/8 for hva staten giver med den ene Hånd og tager tilbake med den anden (Skatter), for Sygedomstilfælde, for Ærens Udgifter, for frivillige Understøttelser og bidrag til Anstalter, der sikter til det offentlige Vel, så vil man måskje forundres over hvorledes Resten skal kunne være tilstrekkelig til at føde og klede 8 til 9 Mennesker i en Hovedstad, som nest London og Petersburg måske er det dyreste Levested på Jorden;

Og dog (mirabile dictu!) lader dette sig med meget omhu, forsiktighet og avholdenhet virkelig utføre. Under disse Omstendigheter vil man ei finne det forunderlig, at Undertegnede i de 10 Aar han har været Universitetslærer, og i de foregående 7 Aar, han var Skolelærer nesten ikke har formået at anskaffe en eneste Bog, uaktet der er mange han høylig trenge til. Det er vel sant, at en vis grad av velstand vanskelig lader sig forene med alvorlige Studier, og at at en Universitetslærers embete, hvis inntekter er så betydelige, at de kunne lokke menn av måtelige evner til at attrå samme.

Da Dronning Elisabeth av England for henved 100 år siden besøkte den berømte Dr. Halley, som den gang var kongelig astronom i Greenwich med en årlig lønn på 100£ sterling, og ytret lyst til at forøge hans Emolumenter, forsvarte denne likeså uegennyttig som dyktige mann: ”gjør ei det Deres Majestet; thi når Gagen blev forøkt kunde Embetet blive en Post, man kunde falde på at gi en eller anden udyktig men trengende klient, hvilket vil blive Instituttets Ødeleggelse”. (Pray your Mayesty! Do no such thing; for should the Salery be increased, it might become an object of emolument to place there the same unqualified needy dependant, to the ruin of the institution). Den nåværende gage er 100 til 1200£ sterling, uten at man (med all mulig aktelse for dette Instituttets senere bestyrelse) kan sige, at videnskaben ivrigere dyrkes enn i Halleys tid (hvilket vel også var umulig).

Så riktige altså disse grunnsetningene er så synes det på den andre siden unektelig, at Staten skylder både seg selv Universitetslærerene at sette dem i stand til at nå den fullkommenhet som de i følge deres Evner og Lyst kunne vente at heve seg til. Da først kan den si at den har høstet alle de frukter av deres Evner og Flid som det var mulig å erholde; og da først kan Oldingen, som neppe lenger selv kan forstå hva han i manndommens alder utarbeidet, med tilfredshet se tilbake på den tilbakelagte bane, med den fortrøstning: Du har utbrakt av din kapital de høyest mulige renter. Det er ei belevent som den ekte studerende ønsker, en ro til at arbeide; Frihet fra alt hva som kan trekke sinnet fra dets egentlige Mål. Den som skal virke med Skrift og Tale, må have et sinn like så lett og livlig som hans pen må være når den skal finne noen Inngang.

I andre land de lærde erverve seg noe ved litterære arbeider; Enhver vet at dette hos oss ei lar seg gjøre. Undertegnede jar ved så denne arbeider ervervet - en gjeld av omtrent 1300 Sprd. Og et knekk på hans forhenværende urokkelige helbred.

Forbliver den yngre Universitets lærers gage i lang tid så knapp at en man som enten har eller venter at få familie kun med den ytterste sparsommelighet kan leve av samme, og ei seer utsikter til at kunne forskaffe sin kone og barn et tarvelig utkomme etter sin død, så vil følgende bli at så lenge det er Sorenskriver embeter, prestekall og Physikater at erholde, vil endog den der har lyst og evner til
lærerfaget, finne det en plikt mot sine at undertrykke sin lyst, ja de allerede ansatte lærere ville ansøke at unnskylde i tide (thi det, at de vanskelig kunne unnværes ved Universitetet, kan neppe være en billig grunn til at nekte dem en annen Ansettelse, hvortil de forresten er verdige). Disse følger har alt vist seg, og ville sannsynligvis bli hyppigere med tiden. Et Universitets øyemed er dobbelt: for det første at være en Dannelsesanstalt for statens embetsmenn og deres evner at befordre alminnelig åndsdannelse og vitenskapenes fremdrift. For med held at kunne arbeide til dette første mål, som er det Staten sedvanligvis alene bør ha til øye, utfordres hos Universitetslærerne evner som ei enhver man besitter, der for resten kan have dugelighet til at besitte en embetspost. Til det siste utfordres enda noe mer. Jo sjeldnere altså de Evner er, som en dugelig Universitetslærer bør besitte, desto mer bør Staten sørge for at de få som besitter dem ai avskrekkes fra å attrå en stilling i hvilken de kunne gjøre disse evner fruktbringende.

I det jeg således har ytret min Formening om en delikat sak i hvilke man måskje kunne synes var riktig, at la uvedkommende tale, så må jeg tillige tilføye at jeg for min part føler meg aldeles tilfreds og lykkelig i min stilling; og at mine fordringer ei strekker seg til videre en det ovenfor omtalte: ro til å arbeide og Evner til å anskaffe de så til arbeidet nødvendige hjelpemidler, og i det høyeste at kunne erholde de Rekreasjoner som er nødvendig for å avhjelpe onder der følger av et stillesittende liv.

Men liksom jeg besitter styrke for at fremsette min formening om en sak, hvori jeg selv er interessert, så vil jeg heller ikke forundre meg over om at andre er av annen formening og om alt forblir ved det gamle.

Prof. Hansteen”

Det er spesielt følgende ting som slår meg:

- Unge akademikere forsvant da som nå, til andre yrker der lønnen gjorde det mulig å understøtte en familie. Rett nok er ikke presteyrket i dag det beste eksempelet på godt betalt stilling (men kanskje stipendiater kan la seg inspirere til å sikte seg inn på en sorenskriverstilling etter disputasen). Likevel; da som nå var det et tap både for personen som hadde skolert seg til å bli universitetsansatt, og likeså universitetssystemet, at dyktige og spisskompetente folk forsvant i det vi i dag kaller en ”brain drain” til stillinger de var/ kanskje er overkvalifisert til.

- Også for om lag 200 år siden var det vanskelig med driftsmidler; selv ikke storheter som Hansteen hadde nok til å holde seg oppdatert på forskningsfronten. I dag er det mange akademikere som møter samme utfordring.

- Halleys argumentet om å holde lønnen lav for å hindre at akademiske stillinger ble del av patron/ klient forhold, er i dag snudd på hodet. Nettopp det at lønnen er lav gjør at det ofte ikke er noen reel konkurranse, noe som dermed åpner for utbredt bruk av å nettopp patron/ klient forhold.