Du leter kanskje etter...

Søtt sukker og kolonier

At matvarer fra fremmede og fjerne land ble veldig mye mer tilgjengelig var en av de største og mest merkbare endringene for folk som levde i Norge i tiårene rundt 1800. Sukker var en av varene som økte mest i tilgjengelighet.

Da kaffe, te og kakao ble populært

Kaffe, kakao og te spredte seg ikke uten motstand i Norge. Det trengtes spesialkunnskap for å brenne, male og koke kaffe, noe kaffeoppskriften tidligere viser.

Kaffens seier over te og kakao

Uten kaffe våkner ikke Norge, men det har ikke alltid vært slik. Og for de som ville begynne å drikke kaffe var det heller ikke nødvendigvis så lett å finne ut av hvordan kaffe, eller andre alkoholfrie drikker, skulle lages.

Fyllekalas i borgerskapet

Om det ikke var dagligdags, så var fyll i hvert fall ikke uvanlig blant borgerskapet i tiårene rundt 1800 - både til hverdags og i sosiale lag.

Mat – ødsel og nøkternhet i tiårene rundt 1800

Det var vanskelig å finne noen i Christiania (i dag Oslo) sitt selskapsliv som -ikke- kunne kalles fete, mente den nordtyske Madam Ø. som i 1755 reiste med sin ektemann til Norge.

Hvordan artet en middag seg i årene rundt 1800?

Kjøtt var en fast del av finere middagene i bedrestilte hjem i tiårene rundt 1800, både på byen og på landet. Men hvordan det ble servert, varierte med sesongen.

Kylling med sukat - Status og smak

Mat kan også være en måte å vise sosial status på. I middelalderen, men og frem til slutten av 1600-tallet var store, kostbare måltider idealet. Dette var en av adelens måter å vise velstand. Etterhvert som mer varer ble tilgjengelig fler, kom det til enklere versjoner - som kylling med sukat.

Kokte pærer og matlagingens makt

I motsetning til i resten av Vest-Europa, var det vanlig for norske kvinner i borgerskapet å selv lage og servere maten i tiårene omkring 1800. Da kan en enkel oppskrift på kokt pære ha vært grei å ha når ting var hektisk.

Mandelbrød og globalisering

I tiårene rundt 1800 skjedde endringer i global handel som påvirket matvanene for mange europeere. Mer av alle slags varer kom til Norge, og satte også preg på maten her i landet. Mandelbrød var en av rettene det ble mulig å lage.

Hvem var egentlig kvinnene som laget sitronsuppe på 1800-tallet?

Rettene vi finner i gamle oppskriftssamlinger kan fortelle oss mye om deres eiere.

Borgerskapets mat i tiårene rundt 1800

Historiske matoppskrifter er kanskje det nærmeste vi kommer en tidsmaskin. Ved å lage, og smake, mat slik historiske oppskrifter beskriver kan vi oppleve noe av det samme som folk før. Det blir aldri helt likt, men vi kan få en smakebit av fortiden.

Vi kan kopiere fortiden!

Meyergården: Hvordan var det å besøke et hjem i Oslo i 1798?

Dataspill og lek i Oslo havn i 1798

Silhuetter - 1700-tallets «foto» for de med en mer vanlig lommebok

Oslo havn 1798 – velstand og grell ulikhet

Ting å gjøre i Oslo havn i 1798

Se opp!  Lyse fasader i Oslo havn i 1798

Slik var det å være på bordtomtene i Oslo havn i 1798

Krana i Oslo havn i 1798

Domkirken i Christiania - kjent bygg, ukjent fasade

Salmakerhølet – ferskfiskens inngangsport

Hvordan rekonstruerer vi Oslo havn i 1798 digitalt?

Importen til Oslo havn på slutten av 1700-tallet

Sagspon i Oslo havn på 1700-tallet: plage og mulighet

Brannforsikring - unike innblikk i 1700-tallets norske byer

Paléehaven - park, skolehage og nå steinplass med muligheter

Tollboden på 1700-tallet - porten til verden

Oslos sjøboder på 1700-tallet

Oslo havn 1798 - Hva lå i gatene?

Grunnforskning i historie blir undervisningsspill

Du kan lukte fortiden i denne boksen

Kulturhistorie som ressurs for fremtidens næringsutvikling

Risengrynspølse - rosinen i pølsa

Beafsteg - hurtigmat på tidlig 1800-tallsvis

Risengrynskake - oppnåelig også for småfolk (i små biter)

Hermelinkage - fin som pelsen

Toll-lister og 1700-tallet: den store norske karveeksporten

Toll-lister og 1700-tallet: Fuglefrø og sangfugler

Toll-lister og 1700-tallet: en kjøkkenrevolusjon!

Toll-lister og 1700-tallet: skal det være en kopp kaffe?

Toll-lister fra 1700-tallet: Vakre ark og skrivepapirer

Toll-listene fra 1700-tallet: Slik var Norges tømmerhandel

Fargeeksplosjonen - 1700-tallet og tollistene

Spillkort- 1700-tallet og tollistene

Hva kostet en kopp kakao ca 1790?

Brent risengrynkakesteker skyr vaffeljern

Krumkaker og peppernøtter fra 1840-tallet

Historisk julekake

Te på 1700-tallet i Norge (og The-Kage)

Frokost på 1840-tallsvis

Brunch på 1840-tallsmaner

Ertebrød- når sulten gnager

Historiske priser – en etterlysning

En spesiell sommerkake - Mandel Cracan

Trender i de norske kjøpstedenes utenrikshandel 1786-1790

Gamle tollister blir ny utstilling!

Da humla kom med båt til Norge

Kalkunen før poteten i Norge

Mandler forteller om norsk handel på 1700-tallet

En smakebit av fortiden: Æble dumpliner

Historisk mat: Sitron melk- luksus for mer vanlige folk

Praktisk smakebit av historie: Brune macroner

Smakebit fra ca 1800 – ”Kartophel Kager”

Slått - Historiker gjør historiske ting i praksis

Sjokolade som på 1700-tallet, del 2

Sjokolade på slutten av 1700-tallet- praktisk historie

Rørosmartnan

På auksjon

Årets historieprosjekt: å oppleve fortiden

Norge og sjørøvere

En savnet puddel som ”kikkert” til 1802

Akademikernes lønnsvilkår uforandret fra for 200 år siden

Nytten av en doktorgrad

Fortidens ”Beckhams” og hverdagsmennesker

Norge i kaffetoppen - også for 250 år siden

Det finnes bare en….?

Møkkete arbeidshender...

Max Manus-filmen sett fra historikerperspektiv