Søtt sukker og kolonier At matvarer fra fremmede og fjerne land ble veldig mye mer tilgjengelig var en av de største og mest merkbare endringene for folk som levde i Norge i tiårene rundt 1800. Sukker var en av varene som økte mest i tilgjengelighet.
Da kaffe, te og kakao ble populært Kaffe, kakao og te spredte seg ikke uten motstand i Norge. Det trengtes spesialkunnskap for å brenne, male og koke kaffe, noe kaffeoppskriften tidligere viser.
Kaffens seier over te og kakao Uten kaffe våkner ikke Norge, men det har ikke alltid vært slik. Og for de som ville begynne å drikke kaffe var det heller ikke nødvendigvis så lett å finne ut av hvordan kaffe, eller andre alkoholfrie drikker, skulle lages.
Fyllekalas i borgerskapet Om det ikke var dagligdags, så var fyll i hvert fall ikke uvanlig blant borgerskapet i tiårene rundt 1800 - både til hverdags og i sosiale lag.
Mat – ødsel og nøkternhet i tiårene rundt 1800 Det var vanskelig å finne noen i Christiania (i dag Oslo) sitt selskapsliv som -ikke- kunne kalles fete, mente den nordtyske Madam Ø. som i 1755 reiste med sin ektemann til Norge.
Hvordan artet en middag seg i årene rundt 1800? Kjøtt var en fast del av finere middagene i bedrestilte hjem i tiårene rundt 1800, både på byen og på landet. Men hvordan det ble servert, varierte med sesongen.
Kylling med sukat - Status og smak Mat kan også være en måte å vise sosial status på. I middelalderen, men og frem til slutten av 1600-tallet var store, kostbare måltider idealet. Dette var en av adelens måter å vise velstand. Etterhvert som mer varer ble tilgjengelig fler, kom det til enklere versjoner - som kylling med sukat.
Kokte pærer og matlagingens makt I motsetning til i resten av Vest-Europa, var det vanlig for norske kvinner i borgerskapet å selv lage og servere maten i tiårene omkring 1800. Da kan en enkel oppskrift på kokt pære ha vært grei å ha når ting var hektisk.
Mandelbrød og globalisering I tiårene rundt 1800 skjedde endringer i global handel som påvirket matvanene for mange europeere. Mer av alle slags varer kom til Norge, og satte også preg på maten her i landet. Mandelbrød var en av rettene det ble mulig å lage.
Hvem var egentlig kvinnene som laget sitronsuppe på 1800-tallet? Rettene vi finner i gamle oppskriftssamlinger kan fortelle oss mye om deres eiere.
Borgerskapets mat i tiårene rundt 1800 Historiske matoppskrifter er kanskje det nærmeste vi kommer en tidsmaskin. Ved å lage, og smake, mat slik historiske oppskrifter beskriver kan vi oppleve noe av det samme som folk før. Det blir aldri helt likt, men vi kan få en smakebit av fortiden.