Siden folk for tiden har nok julestress er det kanskje av interesse å foreslå en relativt stressfri og rask oppskrift på en tidlig 1800-tallsmiddag. Oppskriften er hentet fra Jomfru Truchs sin kokebok utgitt i 1843. Kokeboken bygget på flere tiårs erfaringer som husholderske, men også som driver av «middagsspise for afhenting» i Christiania.

«Middagsspise for afhenting» innebar i praksis at folk kom til Jomfru Truchs med egen eske/ bolle, kjøpte middag, og tok den med seg for å spise annet steds. Jeg er ikke så bekvem med å kalle det hun drev for «gatekjøkken» eller «takaway» for maten hun serverte var tross alt ikke frosne «pomfri» og «ishockypuck» burgere. Maten hennes var ordentlige middager, trolig noe nærmere det som I dag på “hipsterspråk” kalles “street food”

Jomfru Truchs hadde et potensielt stort kundegrunnlag da hun i 1836 rykket inn sin første annonse for “middagsspise for afhenting” i avisen. Christiania var en by i kraftig vekst. 1814 ”og alt det der”, altså byggingen og etableringen av teater, universitet og statlige departementer og annet som en ny hovedstad med behov for et statsapparat trengte, skapte stor aktivitet og mange folk. Et konkret eksempel på utviklingen er at i løpet av de første tiårene på 1800-tallet, og særlig etter 1814, doblet Christianias befolkning seg. På midten av 1830-tallet hadde byen fått langt over 30 000 mennesker. Helt konkret var det et problem at det ikke var nok boliger til folk. Leieprisene skjøt i været, og folk bodde trangt.

Samtidig økte antall single, eller små, hushold. Årsaken var at mange av de som flyttet Christiania var unge, og hvert fall i starten, ugifte. Mennene jobbet i byggenæringen, men også i det fremvoksende embetsverket. Kvinnene tok arbeid som tjenestejenter. Noen, slik som Elisabeth Truchs, etablerte små næringsvirksomheter.

Kundegrunnlaget for Jomfru Truchs lå nettopp i den trange boligsituasjonen og de små husholdene. Mange hadde rett og slett ikke tilgang på kjøkken. Andre hadde rett og slett ikke økonomisk mulighet til å kjøpe inn større lager med mat når det var sesong. Dermed hadde de ikke mulighet til å bygge seg opp noe matlager som kunne børe dem gjennom vinteren og våren når det var lite eller ingenting å kjøpe på markedet.

Med sin ”middagsspise til afhenting” løste Jomfru Elisabeth Truchs i praksis middagsproblemet for mange. Hun gjorde storinnkjøpene, konserverte og brukte dagen på å lage middager. Kundene hennes kunne bare stikke innom henne på vei fra jobb og ta med dagens middag hjem. For de som ønsket det, var det også abonnementsmuligheter. Dette kan minne litt om matkassene som folk i dag abonnerer på

Beafsteg

Blant en av middagene, som både er kompatibel med dagens gane men, også kjapp å lage, er beafsteg. I litt «gatekjøkkenånd» kan det kanskje minne litt om biffsnadder med egg i stedet for bearnessaus. Oppskriften er fryktelig enkel og veldig rask. Den er til og med kompatibel å lage med tvillinger på 2 ½ år med lavt blodsukker etter barnehage.

Man trenger en god biff på ca en fingers tykkelse. Denne bankes med hakkekniv, og skjæres så i spisse stimler på ca 1 fingers tykkelse, strøs med pepper, ingefær og salt. Så skjæres løk. Brun smør i panne og stek kjøtt og løk sammen. Ha høy varme, stek raskt. Lag saus med litt soya og stekesky, og hell over. Garneres, og serveres med speilegg.

Originaloppskrift: Beafsteg

Skjært oxekjød skjæres i store skiver af en fingers tykkelse. Derefter bankes de med den flade side af en hakkekniv. Nu skjæres de i skraae stykker eller spidser. Videre overhakkes de ganske let med en kniv, bestrøes med peber, ingefær, salt. Løg skjæres i skiver og kommes derpaa. Smør kommes i en pande og brunes, derefter kommes kjødet i og steges brunt, hvilket maa skjee ved rask ild, fordi kjødet elles taber sin kraft. Naar kjødet er optaget, røres sousen af med litt soya og kommes over. Beafstegen garneres og belægges med speilegg.