Hva trengs for å gjenskape et norsk havneområde på slutten av 1700-tallet? Mye kildearbeid! En viktig kilde for prosjektet Oslo havn 1798 er branntakster. Dette er i praksis forsikringspapirer som detaljert beskriver bygg i norske byer på slutten av 1700-tallet og gjennom 1800-tallet.

Branntakstene er lite brukt; dels fordi det i papirformat har vært vanskelig å søke og strukturere, men også fordi de er skrevet med gotisk håndskrift, og vanskelig å lese for de aller fleste.

Om branntakster

I 1765 ble det påbudt å tegne brannforsikring for alle bygninger i norske kjøpsteder. I 1767 ble den statlige brannforsikringsinnretning ”Den almindelige brandcasse” etablert.

Byggene i landets kjøpsteder, altså byer, ble taksert og registrert i Branncassens med detaljer som spenner fra byggematerialer, romfordeling og antall bygg og etasjer, til detaljer om interiør som jernovner, tapeter. Dette ble ført inn i protokoller og arkivert. For bygningene på landet var det frivilling å tre frivillig inn i ordningen. Dette materialet pleier å bli kalt ”branntakster” av historikere og arkivarer.

I Christiania (Oslo) var situasjonen noe annerledes. Byen hadde hatt en privat forsikringsordning, «Christiania bys brannassuransecasse» siden 1755. Det ble derfor frivillig om man registrerte huset i den offentlige brannkassen, ”Den almindelige brandcasse”, eller i den private.

Dette har den konsekvens at materialet for Christiania er noe uoversiktlig, mens de andre kjøpstedene i Norge har komplette og godt organiserte protokoller.

I prosjektet Oslo havn 1798 er branntakstene for Christiania en viktig kilde. Branntakstene gir oss helt sentral informasjon om området og gjenskape som vi ikke kan få fra bilder eller kart. Parallelt med prosjektet Oslo havn 1798 transkriberer vi også branntakstene for Oslo. Disse blir tilgjengelig i en åpen og søkbar database på nett.

Foreløpig har vi kun finansiering til å tilgjengeliggjøre materialet fra den offentlige brannkassen, og kun for årene 1767 og 1797. Vi håper på sikt å kunne transkribere og gjøre tilgjengelig også branntakstene fra den private brannkassen. Fra branntakstdatabasen blir det lenket til scann av originalmaterialet som Riksarkivet vil gjøre tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette prosjektet muliggjøres med støtte fra Kulturrådet.

Du kan lese mer om branntakster og branntakstprosjektet, og også utforske databasen her.

Vi legger ut materialet etter hvert som det blir ferdig transkribert og korrekturlest. Det vi gjør nå gjelder bare Oslo, men databasen er laget slik at det er plass til å legge inn branntakster for andre byer også. Den store drømmen er jo å få alle byene inn i databasen!

Hva kan branntakstene fortelle?

Branntakstene har til nå blitt sporadisk brukt i byhistorier og av forskere innen materiell og sosial historie.

Siden håndskriften er gotisk og materialet ligger spredd rundt i arkiv har branntakstene likevel vært vanskelig tilgjengelig for mange. Når vi nå transkriberer branntakstene fra ”Den almindelige brandcasse” blir det klart at branntakstene vil kunne fortelle om så ulike ting som  næringsvirksomhet, fritidsaktiviteter og boforhold. Vårt prosjekt er bare i startfasen. Vi vil likevel gi en liten smakebit av noe av det brannkassene kan fortelle fra Oslo i 1797.

Det er ofte vanskelig å få detaljert innsikt i hvordan fritidsaktiviteter eller næringsvirksomhet fysisk kom til uttrykk i fortidige byer. Her kan branntakstene hjelpe. På flere grunnummer ble det i branntaksten for Oslo i 1797 registrert kjeglebaner. Dette var forgjengeren til bowling, og en populær fritidsaktivitet i siste halvdel av 1700-tallet i Oslo.

På grunnummer 115 og 116 i Østre kvarter i Kvadraturen var det et tobakksspinneri med fem tobakkspresser og ”øvrig tilhørende Inventarium” som ble taksert til 450 riksdaler, mens det på grunnummer 325 i Nordre kvartal i Kvadraturen var et hattemakerverksted eid av Jens Valter med et verksted med farvekjele og valkekjele i kobber og annet utstyr til 150 riksdaler.

Bolighusene gir også et godt innblikk i boforhold for fattig og rik. Nettopp fordi det var påbudt å registrere alle hus, ble både fattige og rikes hus registrert, og også institusjoner som kirker, offentlige bygg eller fattighus.

Ett eksempel på et nedslitt hus var grunnummer 246 i Vestre kvartal i Kvadraturen. Hovedbygningen som lå mot gaten var taksert til 100 riksdaler. Husetvar en etasje med loft og hadde tre rom, en jernkakkelovn og 6 fag vinduer (3 vinduer) mot gaten og ett fag til bakgården. Det ble kommentert at gården var ”yderst forfalden og i neppe beboelig Tilstand”. Dette var en leiegård eid av Kammerherre Bernt Anker.

Til sammenligning var eiendommen til Bernt Ankers bror, Jess Anker, i krysset Tollbugata og Dronningensgate taksert til 13 000 riksdaler. Hovedhuset var taksert til 10 000 riksdaler og var ”i god og forsvarlig Stand”. Det var en to-etasjers bygning med murt grunnmur og hvelvede kjellere. Fem av værelsene hadde stukkaturarbeid og hovedtrappen var bygget etter ”Italiensk smag”.

I Første etasje var det 9 værelser, hvorav 7 var betrukne (vi antar dette betyr trukket med tapet). Det var også 8 kakkelovner i ulike høyder og en bakerovn. I andre etasje var det også ni værelser, der også et mangfold av kakkelovner og tapet.

På loftet var det tre værelser med kakkelovner og laften trukket med tapet. Huset hadde 23 1/2 vinduer til de to gatene og 9 til bakgården. Det var også en bakbygning med kjøkken og rom tilknyttet det, samt værelser med kakkelovner, en vinkelbygning innredet til hest og fehold med verksted og forloft og en bakbygning med ytterligere kammer, samt en bod et ”fornødent udhus” (vi tror dette er en utedo) og en springvannspost. Bygget ble i 1803 ble gitt Krigsskolen

Mer i midtsjiktet var hovedhuset på eiendommen til den førnevnte hattemakeren Jens Valter. Det var taksert til 500 riksdaler, var en etasje, oppført av bindingsverk og hadde fem værelser med ”enkelte kakkelovne”. Kjøkkenet hadde skorstein og bakerovn. Det var tre vinduer ut mot gaten og to mot bakgården. Hovedhuset var ”i taalelig Stand”.

Nytten med branntakster

Denne våren skal Arkivverket scanne og legge ut branntakstene for tiden etter 1850 for hele landet på Digitalarkivet. Dette løser problemet med fysisk tilgjengelighet, men håndskriften er fremdeles et problem for alle andre enn et lite knippe spesielt interesserte og fagpersoner. Når vi nå transkriberer branntakstene for Oslo i 1767 og 1797 inn i en søkbar database og gjør materialet tilgjengelig på CC-by-SA lisens vil de få en langt bredere anvendelse.

Koblet sammen med annet historisk kildemateriale som er på nett slik som folketellinger eller skatteregister vil det være mulig å få ny innsikt i byggeskikk, men også sosiale forhold som trangboddhet og materielle kår, eller man kan lage kart som viser byens sosiale geografi. Dette er til nytte ikke bare for forskere på museer og universitet, men også for lærere og elever som lengter etter en mer kildenær historieundervisning som kanskje kan gjøre fortiden mer levende.

For de som arbeider med bygningsvern eller som eier gamle hus gir også branntakstene uvurderlig kunnskap ved rekonstruksjon eller avgjørelser knyttet til bygningsvern.

For oss som jobber med å digitalt gjenskape Oslo havn i 1798 er de, som sagt, oså uvurderlige kilder når vi lager 3D-modeller (et eksempel er i arbeidet med å gjenskape sjøbodene). Trolig kan branntakstene være nyttig for mye, mye mer som vi nå ikke har fantasi nok til å komme på.

Vi gleder oss både til å se branntakstene i sin helhet transkribert inn i databasen, men også til å se mangfoldet av aktiviteter og kunnskap som kan komme ut av dem.  

Vil du vite mer?

Følg med på sidene til Branntakstprosjektet 

________________________________________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.