Risengrynkake (Foto: R. Hutchison)

Brent risengrynkakesteker skyr vaffeljern

I disse dager med mye risengrynsgrøt kan det være greit å ha ideer til hva man kan gjøre med restene. Risengrynkake er en god måte å spise dem opp på. Og jeg har gjort feilene for deg.

I en liten bunke sammensydde notater i Statsarkivet i Stavanger er det en samling matoppskrifter. Rundt 1810-1820 har oppskriftene blitt sirlig skrevet av en eller flere trykte kokebøker som har vært tilgjengelig. Noen av oppskriftene kjenner vi igjen fra i dag, andre er ganske fremmede, men alle kan gi oss en smakebit av den verden eieren var en del av.

En av oppskriftene er på risengrynskager, og den er et godt eksempel både på hvordan maten forandret seg gjennom kontakt med utlandet, men også hvor vrient det er å skulle gjenskape oppskriften.

Oppskriften er:

Tag en fjerding stødt Risengryn, og en fjerding Mandler, en Potte Sød Mælk, og en god mark Smør, lad Mælken først opkaage, held saameget lunket Melk vekk at det bliver Tykt som en tyk Pandekage røre, og lit gjær udi, steg det i Vaffeljærnet.

En forutsetning for at riskakene skulle bli lagd en gang på tidlig 1800-talet var at Norge var blitt del av en internasjonal handel. Hverken ris eller mandler ble dyrket i Norge, og måtte skaffes fra utlandet, da først og fremst middelhavslandene der de ble dyrket i relativt stor skala. Norge hadde kontakt med disse landene gjennom fiskeeksporten, og fra tollistene vet vi at sydlige varer som mandler, ris, sitroner og appelsiner kom som returvarer.

Her kan du se hvor mye ris som kom til norske havner i 1794: Tollister

Risgrynene og mandlene ble kombinert med melk og smør som var lett tilgjengelig i Norge, og ble til en ny rett som man anså egnet til å steke i vaffeljern. Kjøkkenutstyr som vaffeljern finner man i flere av de mer velstående skiftene fra slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet.

Full av optimisme tenkte jeg at riskakene nok skulle bli greie å lage. Som historiker vil jeg holde meg så nærme opptil kilden som mulig, så jeg ville følge oppskriften ordrett. Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort.

Problemer og løsningsforsøk

Det første problemet var at det ikke står hvaslangs ris som skulle brukes. Det fins jo mange ulike rissorter, og hva slags ris var det man fikk til Norge rundt 1800? Litt graving i mathistorisk litteratur kunne fortelle at det som vi nå kaller risottoris nok var det nærmeste jeg kunne komme.

Så etter å ha halvert oppskriften satte jeg i gang med å male mandler, koke dem opp sammen med ris og melk og smør til det som minnet om pannekakerøre. Etter at det var blitt litt nedkjølt øste jeg det oppi vaffeljernet. Og ventet spent.

Jeg må tilstå at jeg hadde syns det var litt rart at det ikke var egg i… I rislapper som vi lager i dag er det tross alt tross alt viktig med egg i for at de skal binde seg. Og jeg hadde tenkt helt rett. Røra festet seg absolutt ikke. Den ble i stedet liggende i vaffeljernet og koke, før den så svidde seg skikkelig. Det tok –timer- å få det rent igjen

Svidd risengrynkake (Foto: R. Hutchison)

Brent riskakesteker skyr vaffeljern. Neste forsøk ble derfor i stekepanne. Tanken var å steke dem som lapper for å slippe vaffeljernskrubbing. Denne gangen brukte jeg grøtris. Grøtris holdt litt bedre sammen. Men ikke veldig. I det jeg snudde lappen falt den fra hverandre...

Løsningen

Noe var helt klart galt. Jeg trippelsjekket oppskriften. Joda. Den var skrevet av rett. Løsningen ble Schønberg Erkens kokebok fra rundt 1900. Blant oppskriftene der står også risengrynkage. Schønberg Erkens ingrediensene var stort sett de samme, men i ”min” var det utelatt to; sitron, for smak, og egg for å binde.

Tredje forsøket ble med egg, og en stor suksess. Mandlene gjorde risengrynkakene litt søtere. Og det viktigste; eggene holdt det hele sammen! Hadde det ikke vært for at skrubbingen satt så godt i minne, vil jeg si at de nok kunne fungert godt stekt i vaffeljern også.

Moderne oppskrift:

125 gram risgryn eller risottoris

125 gram malte mandler

1 liter helmelk (det nærmeste man kommer søtmelk)

249 gram smør

Kok grøten til ca. pannekakerørekonsistens. Rør mye, for de malte mandlene synker lett til bunnen og svir seg. Kjøl ned røren litt og ha i 3-4 egg. stek som lapper, eller om du er modig, i vaffeljern. Server med sukker til.

———————————————————————-

Takk til Gaute R. Gunleiksrud for å hjelpe med vaffeljernskrubbing og spising.

Powered by Labrador CMS