Gjestebloggere: Henrik Thommesen og Anders Hereng Hansen, begge medarbeidere i prosjektet Oslo havn 1798

I arbeidet med å gjenskape Oslo som byen så ut i 1798 jobber prosjektgruppa Oslo Havn 1798 med å 3D-modellere bygninger bygd i bindingsverks- og laftstil. Dette er bygg som var konstruert på en vidt forskjellig måte, og så markant annerledes ut, enn de byggene som dominerer Kvadraturen og Oslo sentrum i vår tid.

Noen bygg som vi skal modellere står fremdeles i dag, men over tid har de blitt bygd om og endret. Et av disse byggene er Oslo domkirke. Alle Osloboere vet hvordan kirken ser ut, men så den slik ut i 1798?

Her kan du selv utforske 3d modellen av Oslo domkirke slik den så ut i 1798

Oslo domkirkes grunnstein ble nedlagt i 1694 mellom det som den gang het Store og Lille Voldport. Den ble reist som en korskirke med mur av teglstein importert fra Nederland. Teglsteinen ble vekselsvis malt i gul- og rødfarge. Ved oppføringen og opp gjennom 1700-tallet var kirken kjent som Vår Frelsers kirke. Relieffsteinen ved foten av Vesttårnet like ved dagens hovedinngang stammer sannsynligvis fra middelalderkirken St. Hallvardskatedralen, hvis ruiner kan ses i Minneparken i Oslo.[1]

I branntaksten for Domkirken i 1797 beskrives kirken i detalj. Her kan vi lese at den hadde en begravelseskjeller som var hvelvet og at kirken innvending var dominert av «Pulpiturer og stole med videre Ornamenter, nemlig: Alter-Tavle, Prædikestoel, Daaben, Kongens Stoel, Lyse-Kroner, samt Orgelværk med Koret», all innredning ble taksert til 12000 riksdaler. I tillegg kom sakristiet, taksert til 500 riksdaler.[2] Domkirkens innredning på slutten av 1700-tallet er således godt beskrevet. Mye av dette inventaret ble skiftet ut i 1849 da den tyske arkitekten Alexis de Chateauneuf fjernet kirkens barokke preg til fordel for en nygotisk stil.[3]

Da vi skulle modellere fasaden åpenbarte spørsmålet seg om hvordan kirken egentlig så ut i 1798. Den opplagte fellen å gå i var å anta at den så ut som den gjør i dag. En slik feilslutning er for så vidt enkel å gjøre med tanke på at Domkirken, et av Oslos mest monumentale bygg, ofte forbindes med gammel historie og tradisjon. Dagens kirkefasade er et resultat av en ombygging gjort av den førnevnte arkitekt de Chateauneuf i 1849. I ombyggingen ble blant annet Vesttårnet hevet til dagens høyde.

Vi vet altså at de arbeidene som ble gjort på midten av 1800-tallet åpenbart ikke eksisterte på 1700-tallet, og at dette innebærer at tårnet var lavere enn dagens tårn. Vi vet også at kirken først ble bygget med synlige, men malte teglstein. Kunne kirken i 1798 ha sett ut som den er beskrevet ved oppførelsen på slutten av 1600-tallet?

Billedmateriale kan være nyttige kilder i besvarelsen av dette spørsmålet. Når jeg skriver «billedmateriale» mener jeg i all hovedsak alle illustrasjoner som ikke kunne være avhengig av den moderne fototeknologien (1820-tallet og fremover). Det er likevel flere utfordringer knyttet til å bruke samtidige bilder og illustrasjoner. Først og fremst er det utfordringen med at kunstnerne kan ha tatt seg friheter. Resultatet kan da bli ganske ulike bilder.

En tegning av Gerhard Schøning (til høyre) fra 1775 viser domkirken med teglstein og lavt tårn som, utenom høyden og taket, ligner på tårnfasaden som den er i dag.[4]

Til sammenligning viser en kolorert tegning gjort av John William Edy fra ca. 1800 (under) Domkirken med teglsteinsmuren dekket over av det som ser ut som hvit murpuss.

Taket på tårnet har riktignok pyramidestilen som beskrevet ved oppføringen av bygget[5], men istedenfor en tårnspiss med værhane som Schøning har tegnet, prydes Edys tak av en markant kule.

Den mest iøynefallende forskjellen mellom de to er likevel de såkalte pilasterne (utmurte kolonner på tårnfasadens hjørner som strekker seg fra bakke til tak).

Forskjellene gjør at kirkens fasade i tegningen fra 1800 er vidt forskjellig fra sånn den ble tegnet i 1775.

Så, hvilken av Schøning og Edys fremstillinger ligger nærmest hvordan Oslo domkirke i 1798? Svaret, mener vi, er Edys kolorerte tegning fra 1800. Om enn med et nødskrik!

Årsaken er at arbeidet (murpussen, pilasterene, takkulen m. m) ble påbegynt i 1775, altså samme år som Schøning laget sin tegning.[6] Hadde Schøning tegnet Domkirken litt senere på året hadde vi trolig sett det påbegynte byggingsarbeidet og kanskje starten på Domkirken som vi finner hos Edy.

Av andre illustrasjoner fra samme tid (1800-1849) ser vi de samme trekkene som hos Edy, men med ett mulig unntak: pilasterne på tårnets hjørner.

Disse er beskrevet i Berg og Hagtveds bok Vår Frelsers kirke fra 1950, men forfatterne baserer seg på dette punktet tungt på Edys tegning.[7] Andre gjengivelser fra tiden mellom 1800 og 1849 (som Johannes Flintoes tegning fra 1820 og Ludvig Bratz’ fra 1843) viser ingen pilastere, mens andre igjen (Peter Wergmann 1830 og Johan Dahl 1844) har med de markante murpåhengene på tårnhjørnene. Det samme gjør en av de mest berømte illustrasjonene av Oslo i denne perioden, nemlig Hans Reimers kolorerte pennetegning av det såkalte Torvslaget i 1829. I bakgrunnen dominerer Domkirken med sin hvite murpuss, metallkule og pilastere.

Branntakstene støtter konklusjonen om at Edys bilde er den beste beskrivelsen av domkirken slik den så ut i 1798. Om kirketårnet står det: «Taarnet med ditto Muur- og Tømmerværk, samt paa staaende Hollandsk eller Telttag og Sparrværk paastaaende Metal Knap forgyldt [...]»[8] Altså ingen beskrivelse av de markante pilasterne, men derimot av takkulen eller «Metal Knap forgyldt». Det kan nevnes at det i kulen ble det lagt et dokument som listet hvilke håndverksmestere som var ansvarlig for nybyggingen.[9]

I vårt arbeid med å gjenskape domkirkens fasade i 1798 har vi altså støttet oss på branntakstenes beskrivelse, sekundærlitteratur, Edys tegning, samt andre tegninger i perioden 1800-1849 som alle viser de samme trekkene. Kirkebygget som 3D-modelleres for prosjektet Oslo Havn 1798 var uansett slående ulikt det bygget vi kjenner fra Stortorvet i dag. Det minner oss om at det vi anser som de mest monumentale og historiske av bygg i vår egen by ikke bare er et resultat av en historie uten endring, men tvert imot, som det meste annet, utsatt for skifter.

Kilder og litteratur:

Berg, Arno og Berhard Hagtvedt. Vår Frelsers kirke, Land og kirke (1950)

«Branntakster, 1797», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0015 (Statsarkivet i Oslo)

«Oslo domkirke» i Oslo byleksikon 4. utg, redigert av Knut Are Tvedt, Kunnskapsforlaget (Oslo: 2000)

Illustrasjoner:

Bratz, Ludvig Wilhelm Theodor. Marked på Stortorvet. Olje på lerret. 1843. Oslo Museum/Digitalt museum. OB.01017 

Dahl, Johan Christian. Vår Frelsers kirke i Christiania sett fra Grensen. Tegning. 1844. Nasjonalmuseet/Digitalt museum. NG.K&H.B.02799 

Edy, John William. Vår Frelsers kirke. Fargeakvatint. 1815. Oslo museum/Digitalt museum. JWC.248

Flintoe, Johannes. Kusker ved brønnen på Stortorvet. Maleri. 1820. Oslo museum/Digitalt museum. JWC.101 

Reimer, Hans. Torvslaget den 17. mai 1829 i Kristiania. Kolorert litografi med påskrift. Nasjonalbiblioteket. blds_01856 

Schøning, Gerhard. Oslo domkirke. Tegning. 1775. Norsk Folkemuseum/Digitalt museum. NF.05709-157 

Wergmann, Peter Christian F. Stortorvet med Vår Frelsers kirke. Maleri. Hentet fra boken Christiania-bilder: hovedstadens billedkunst gjennom 350 år, Jorunn Sanstøl, Valdishom forlag (Rakkestad, 2004)

[1] «Oslo domkirke» i Oslo byleksikon 4. utg, redigert av Knut Are Tvedt, Kunnskapsforlaget (Oslo: 2000), 321

[2] «Branntakster, 1797», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0015 (Statsarkivet i Oslo)

[3] «Oslo domkirke», 322

[4] Berg, Arno og Berhard Hagtvedt. Vår Frelsers kirke, Land og kirke (1950), 29

[5] «Oslo domkirke», 321

[6] Berg, Vår Frelsers kirke, 72

[7] Ibid.

[8] «Branntakster, 1797», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0015 (Statsarkivet i Oslo)

[9] Berg, Vår Frelsers kirke, 72

------------------------------------------------

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.