I rekken av ”historiker tester historiske ting i praksis” er den oppskriften jeg har prøvd ut denne gangen Æble Dompliner, eller epledumplings som det vil hete på moderne norsk. En rett som fungerer godt i dag, og kanskje  særlig på høsttur i skogen eller på fjellet.

Epler var ikke ukjent på slutten av 1700-tallet, men de var ikke voldsomt vanlige heller. Tilgjengeligheten av epler er jo avhengig av sesongen, men selv om folk før tørket og lagret dem, var det aldri slik at epler var noe som de hadde daglig tilgang på når det ikke var sesong.

Lite tyder også på at epler var noe de fleste norske bønder på den tiden dyrket særlig systematisk. Delvis vet man det fordi epler ikke dukker så ofte opp i maten fra den tiden, men og fordi samtidige beskrivelse av jordbruk ikke nevner dem i særlig grad. At flere av prestene på slutten 1700- og tidlig 1800-tallet ikke bare forsøkte å få bønder til å dyrke poteter, men også frukttrær som epler, er en annen ting som bekrefter at de ikke var så utbredt.

Denne oppskriften er antagelig like god å bruke på både friske og lagrede epler, og er relativt grei å få til selv om den ved første øyekast virker litt knotete. Oppskriften er fra siste halvdel av 1700, og hentet fra kokeboken til en svært velstående kvinne som bodde både i Trondheim og København. Selv om hun som eide kokeboken var rik,  har epledumpligene ingredienser som tilsier at de nok kunne ble spist, både på landet og i byen, ved spesielle anledninger av familier med litt ressurser.

Oppskriften lyder:

Mand tager og skræller æbler, giør saa en dey af æg, smeltet smør, sød fløde, hvedemeel og rul den ganske tynd omkring æblerne, bind saa hvert æble for seg i et klæde, naar de nu ere kogne, saa aabner mand et lidte hull, midt i æblet, og lader sukker og smeltet smør deri.

Jeg startet med å skrelle fire små epler, og tok også ut kjernen, før jeg blandet et egg, smeltet smør, matfløte og mel så det ble en grei deig. Jeg delte deigen opp i fire og kjevlet den ut tynt i ca. sirkler. Eplene ble så satt midt på hver utkjevlede bit, og pakket inn i deigen. For at det ikke skulle bli for tykt skar jeg til mens jeg brettet.

Kledene jeg brukte til å pakke inn de dumplinene var et oppklippet kjøkkenhåndkle, og i mangel av kjøkkenhyssing brukte jeg ulltråd (som vel strengt tatt er det riktigste). Hvert deiginnpakkede eple var dermed i sin egen lille tøypakke. Jeg hadde dem i kjøleskapet  mens jeg gjorde andre ting, og la dem i en gryte med kokende vann rett før de skulle serveres. Litt usikker på hvor lenge de skulle koke tok jeg ett ut etter 10 min, og resten etter 15 min. Jeg tror 15 min var best.

Eplene ble pakket ut, og et hull skåret i deigen så man kom inn til det tomme kjernehullet. Dette ble så fylt med brunt sukker og varmt, smeltet smør (men det går også å bare ha en smørklatt i). Jeg brukte Kvitseidsmør fordi det har mer saltsmak, og er slik nærmere det smøret man spiste før.

For seg selv smakte Æble domplinene litt kjedelige for moderne ganer, men med smør og sukker ble det riktig godt, og noe man lett kan servere også i dag. De kan helt sikkert også være bra på skogstur, om man har laget ferdig ”eplepakkene”, har med en gryte som man kan koke vann i, og litt sukker og smør.