Gjennom norsk historie har det vært flere sultperioder. Samtidige på 1700-tallet uttalte at de kunne forekomme regelmessig, gjerne flere ganger i løpet av et tiår. En av de hardeste sultperiodene var under Napoleonskrigene. Den er udødeliggjort i diktet om Terje Viigen som ror over havet for å skafe korn til familien, og ender i tragedie. Det hadde vært flere slike sultperioder tidligere, og kanskje til og med vanskeligere sultperioder, blant annet tidlig på 1740-tallet. 

Regional sult

Det skal likevel sies at mye av sulten i Norge var regional. Norge er et stort og geografisk variert land, så det skal godt gjøres at avlingene feilet fullstendig i hele landet samtidig, og også at forsyningen av utenlandsk korn også falt sammen. Ofte var det heller regionale sultperioder. Bygder som lå høyt til fjells, med karrig jord, var naturlig nok mer utsatt for uår enn de i lavlandet. For noen var dermed sultperioder ganske vanlig. En beskrivelse fra Trysil i 1780-årene forteller at på senvinteren brukte bondebefolkningen å gå tom for korn, og måte ty til barkebrød noen måneder frem til avlingene begynte å komme. Og, om folk i Rendalen ble det fortalt at de spiste barkebrød hele året, slik at når sentvintern kom, så ble ikke overgangen så bra.

Barkebrød ble ikke laget bare av bark. Det var heller en måte å spe ut gårdens mel på. Man tok det melet man hadde igjen, gjerne rug, bygg eller havre, og blandet barken i det, hadde i vann, og laget lapper som ble stekt på takke.

Det ble også brukt andre ting til å spe ut brøde. Reinlav var en mulighet. Det ble tørket, malt opp, og blandet med melet.  En finere versjon var med erter.

Ertebrød

Jeg har testet ertebrød. Jeg har brukt to deler mel (jeg har brukt rug) og en del ertemel (tørkede erter kjørt i blendern), og blandet i vann så det blir ”passe”. Så har jeg latt det hele stå å trekke i ca. en time, laget det til lapper og stekt i stekepanne strødd med mel.

Det hele luktet… erter… deigen var ganske klissete og veldig kompakt… Det går ikke å lage den tynnere enn ca 5 med mer, og de sprekker lett opp/ detter litt fra hverandre. Det siste er ikke så rart iom. at det ikke er noe som binder.

Første gang jeg stekte dette lot jeg dem få 3-4 min steking på hver side. Det var hjemme, og jeg stekte i stekepanne på vanlig 2015-komfyr. Jeg brukte da bare med litt mel strødd i pannen. Smaksmessig var resultatet litt som tørr, gammel ertestuing. Fremdeles litt seig (kan hende jeg skulle stekt dem litt lenger). Men helt klart spiselig. Om du er veldig sulten. Og det ikke er noe annet. Men mine 1 år gamle tvillinger syns overraskende nok at det var helt greit å gå rundt å tygge på dem, så om ertebrød kan roe dem, så kan jeg lage det oftere…

Postskript!

Noen dager etter dette forsøket fikk jeg anledning til å lage ertebrød på takke, over bål. Da stekte jeg dem i smør. Mye smør. Ikke overraskende ble smaken annerledes, og mye, mye bedre. Ertebrød, lett svidd og nesten litt kokt i smør, med bållukt og litt rester av tidligere matlaging på takka var faktisk riktig godt. Litt upraktisk å lage til hverdags, men som turmat vil det fungere ypperlig for folk i dag