Historiske priser – en etterlysning

Tolliste-prosjektgruppen skal lage et forprosjekt for en Norsk historisk prisdatabase fra 1500 til 1800.

Priskurant fra Tønsberg, 1760.
Priskurant fra Tønsberg, 1760.

Rent praktisk skal vi kartlegge hva som fins av kilder med priser som kan egne seg i en slik database, lage en skisse på hvordan en slik prisdatabase kan se ut og fungere, lage et forslag til hvordan arbeidet med å utarbeide en database kan struktureres og gjennomføres og lage en plan på hvordan den kan aktualiseres for et bredt publikum.

En historisk prisdatabase for den førindustrielle perioden er verdifullt både for forskning og samfunnet for øvrig. Prisserier som strekker seg tilbake i tid kan gi økt forståelse for økonomisk utvikling, men og innsikt i sosial og kulturell utvikling. Databasen gir ikke bare innsikt i utviklingen frem til i dag, men frembringer også kunnskap som muliggjør mer kvalifiserte valg om fremtiden. Databasen vil egne seg for et bredt publikum, og kanskje særlig skolen, ved at den fungere som et verktøy for å reflektere helt konkret over verdsetting av varer, utvikling av produksjon og forbruk, og endring i dette.

De tre kategoriene

Vi har begynt arbeidet med å lete frem og gå gjennom arkiv. Nedenfor følger det vi har tenkt så langt om de ulike kategoriene kilder vi har funnet der priser er en sentral del. Strukturen på den endelige databasen kommer til å avgjøres av hvor mye ressurser som kan skaffes til transkribering. 

Priskuranter

Priskurantene dekker alle tollsteder i Norge fra 1735 og opp til sent på 1700-tallet og er månedlige lister med priser over ulike nødvendighetsvarer (med noen lakuner). De viser dermed variasjoner over både år og sesong. Ulempen med priskurantene er at de bare fanger et smalt spekter av varer, ingen av dem forbruksvarer. 

Priskurantene går raskt å transkribere og dekker omtrentlig de samme varene i alle havnene og årene. Varene var slike som av samtiden ble regnet som nødvendighetsvarer (rug, havre, snør, ost etc), og egner seg derved som “varekurv”. De fanger også prisen på byens “spesialvarer” slik som ulike sorter tømmer.

Institusjonsarkiv og lange innkjøpsarkiv

Med institusjonsarkiv menes institusjoner i litt vid forstand. Her menes det institusjoner som fattighus, militæret, kirken, sykehus olg, men vi kan også legge til gods og verk. Disse har hatt regnskap som viser hva institusjoner har betalt for varer, og noen av disse er bevart.

Disse regnskap dekker ofte lengre tidsrom, og gjør det mulig å hente ut priser på varer over tid. Ulempen er at prisene ikke er like regelmessige som priskurantene. Derimot har de langt flere varer enn er notert i priskurantene, selv om vareutvalget ofte vil være preget av typen institusjon. For eksempel vil fattigforsørgningen ha kjøpt inn lavkvalitets og basisvarer, mens i et adelsgodsregnskap vil man finne flere luksus- og forbruksvarer.

I arbeid med disse kildene vil det ikke være mulig å notere alle varene som ble kjøpt inn. Det vil antagelig være mest hensiktsmessig å velge et utvalg varer som går igjen over tid og som sammenfaller med varer i andre kilder. 

“Enkeltkilder” 

Dette er kilder som husholdsregnskap, kjøpmannregnskap, skifter og auksjonsprotokoller. Disse kildene fanger et bredt spekter av varer, men hver enkelt kilde fanger bare ett, eller kanskje noen få år. 

Husholdsregnskap og kjøpmannsregnskap viser hva hushold har betalt for varer og hva kjøpmenn har fått betalt for dem. I kjøpmannsregnskapene vil man også kunne finne oversikt over varer som er kjøpt på kreditt. Disse kan ses på som en ”kortversjon” av institusjonsarkivene. Dessverre er det få bevarte kilder av denne typen.

Utdrag fra et husholdningsregnskap fra 1810.
Utdrag fra et husholdningsregnskap fra 1810.

Skifter og auksjonsprotokoller er det mange av. De ble gjennomført ved skifteoppgjør eller auksjoner, og verdien på gjenstandene i boet ble satt av takseringsmenn. Det er en utfordring at gjenstandene stort sett er brukt, noe som har innvirkning på verdisettelsen. Videre er det en utfordring at det er sjeldent man finner ting som korn eller andre matvarer. Dette kan muligens løses ved at man velger å fokusere på auksjonsoppgjør etter kjøpmenn som har gått konkurs. I disse vil man kunne få varelageret, og dermed fange prisen på nye varer, og også matvarer. 

En siste oppfordring

Foreløpig konsentrerer vi oss om å finne så mange som mulig kilder og arkiv som har priser. Vi har innledet et godt samarbeid med økonomiske historikere på Norges handelshøgskole, og får et fantastisk materiale av dem som særlig dekker de siste årene av 1700-tallet, og strekker seg fyldig og godt seg inn på 1800-tallet. Men vi trenger forslag om arkiv og kilder med priser bakover i tid.

Derfor avsluttes denne lille teksten om forprosjektet til en historisk prisdatabase med en oppfordring til å gi tips om kilder rundt om i landet; på arkiv, museer, eller i privat eie, som kan ha større samlinger med priser fra perioden 1500 til 1800. Kanskje vi kan få til en regelrett liten pris-dugnad?

Powered by Labrador CMS