Hvordan rekonstruerer vi Oslo havn i 1798 digitalt?

Tidlig arbeid med "møblering" med sjøboder i bryggeområdet. (Foto og deign: Mats Jørgensen)
Tidlig arbeid med "møblering" med sjøboder i bryggeområdet. (Foto og deign: Mats Jørgensen)

I prosjektet Oslo havn 1798 er det ikke bare å ”snekre” sammen noen 3d modellerte bygninger. Her skal hvert bygg så godt som mulig rekonstrueres, og helst ha fotnoter. I hvert fall der det er mulig innen rimelighetens grenser. Årsaken er at målet med prosjektet er å gi et forskningsbasert inntrykk av hvordan Bjørvikaområdet kan ha sett ut og blitt opplevd om man gikk gjennom det i 1798. Vi medgir at dette er et ganske ”hårete” mål; men… om man sikter etter stjernene så treffer man tretoppene. Og om ikke annet; vi får testet ut om og hvordan ny teknologi kan brukes til å formidle historie og kulturhistorie.

Skjermbilde av bilde- og annet-databasen Tidvis AS
Skjermbilde av bilde- og annet-databasen Tidvis AS

Arbeidsmetoder

Det meste gjøres digitalt. Vi som jobber i prosjektet er spredd fysisk så å jobbe digitalt er en praktisk selvfølgelighet. Samtidig gjør det at alt er digitalt at vi kan gi alle tilgang til data og delta i diskusjoner. De viktigste verktøyene våre er:

Prosjektplanleggingsverktøy (Asana) som litt overraskende fungerte utmerket som bilde- og kildedatabase. Visuelt litt som de gamle ”arkivkort” systemene som mange forskere brukte før datamaskinene kom.  Her legger vi lenker til bøker, screenshots og nedlastinger. Og stort sett alt annet, om enn vi skriver det inn manuelt.

Databasen med transkriberte branntakster fra 1767 og 1797 som viser detaljer på fasade og rom på hus som er forsikret i Christianias offentlige brannkasse, samt tilgang på arkivet etter den private brannkassen. (dette er et annet prosjekt som du kan lese om i en tidligere bloggpost)

Facebook, eller nærmere bestemt interngruppene for oss som jobber i Oslo havn 1798- og Branntakstprosjektene. Denne brukes til å diskutere alt fra formuleringer på nettsider til finurligheter i gatekryss. Trenger vi å snakkes brukes enten chatt-funksjonen eller videotelefonfunksjonen.

Arbeidsnotater fra plasseringen av "brannkassesjøbodene" i kartutsnitt av bryggeområdet. Det har vært litt "ommøblering". Tidvis As
Arbeidsnotater fra plasseringen av "brannkassesjøbodene" i kartutsnitt av bryggeområdet. Det har vært litt "ommøblering". Tidvis As

Lokasjoner

Vi jobber mye med kart. Kartene forteller hvordan bygg lå i forhold til hverandre. Det er en utfordring at de fleste kartene ikke ikke har detaljer om byggene i Kvadraturen, kun om kvartalene. I arbeidet med å rekonstruere havneområdet har det likevel ikke vært et problem. Historikerarbeid og tips fra gode hjelpere har ledet oss til et kart fra 1794 av Patroclus Hirsch som gir opplysninger om bygg og eiendommer i havneområdet på detaljnivå.

Hvordan så byggverkene ut?

Den store utfordringen har vært utseende på byggene, og eventuelle andre ting, langs havnen. For utseendet på bryggene som gikk rundt hele havneområdet har vi fått hjelp av arkeologene ved Norsk Maritimt museum. De har tross alt gravd opp restene etter disse i sitt arbeid med  utgravningene i området. (se egen bloggpost om 1700-tallssøppel)

Tollboden har vi laget tidligere som en del av pilotprosjektet Luktboks-Oslo. Utsiden av Paleethaven har vi laget med utgangspunkt i en modell på Oslo Museum, Bymuseet, samt malerier, da først og fremst Edys bilde og skisser av Bjørvika.Disse kan du lese mer om i tidligere bloggposter her og her.

Skjermbilde av oppføringen av en av sjøbodene i branntaksdatabasen (1797) Tidvis AS
Skjermbilde av oppføringen av en av sjøbodene i branntaksdatabasen (1797) Tidvis AS

Sjøbodene har derimot vært årsak til litt frustrasjon. Ingen av dem er bevart i Oslo. De synes også å ha vært såpass ”hverdagslige” bygg at få på 1700- eller tidlig 1800-tall så det verdt å male dem detaljert, eller senere på 1800-tallet ta foto av dem. Noen bilder fins ja, men langt fra så mange som vi gjerne skulle hatt. Bildene fra siste del av 1800-tallet må vi også være litt forsikte med siden de avbildede sjøbodene kan være nyere enn ”våre”.

For å få et så godt som mulig inntrykk av sjøbodene har vi derfor kombinert bilder med skriftlige kilder; branntakstene fra 1797 (om disse se egen bloggpost). I de offentlige branntakstene fra 1797 er det informasjon om fire av sjøbodene. I den private brannkassen gis det detaljer om to (en av disse er overlappende med en i den private. Det synes som at eieren byttet brannforsikringsselskap i 1796). 

Vi har brukt mye tid på å finne ut hvor sjøbodene i branntakstene kan innpasses på Hirsch sitt havnekart. Lokaliseringsbeskrivelsen er (mildt sagt..) ikke alltid like opplagt. Likevel; ved å kombinere bildene og branntakstene har vi etter beste evne plassert ut sjøbodene det fins skriftlig informasjon om. (se bildet fra databasen)

De fleste sjøbodene har vi ikke utdypende kilder om. Her har vi måttet gjette oss til hvordan så ut ved å utgangspunkt i branntakstene og bildene. Kombinasjonen gjør at vi anser gjetningene som i hvert fall kvalifiserte gjetninger. Med kildetilfanget slik det er for Oslo på slutten av 1700-tallet er nok dette det beste vi kan forvente å få til med ressursene vi har til rådlighet.

Litt praktisk om 3d-modellene

Første versjon av sjøbodene. Den "modulære". Foto og design: Mats Jørgensen
Første versjon av sjøbodene. Den "modulære". Foto og design: Mats Jørgensen

3D-modellene var i utgangspunktet tenkt bygget opp modulært – altså ved å ta utgangspunkt i et sett med «puslespillbrikker» som kunne settes sammen til alle tenkelige kombinasjoner. Dette er en vanlig metode innenfor spilldesign for å bygge store verdener med relativt få ressurser.

Foreløpig siste versjon av en av sjøbodene. Nå er de individuelt utformet. (Foto og design: Mats Jørgensen)
Foreløpig siste versjon av en av sjøbodene. Nå er de individuelt utformet. (Foto og design: Mats Jørgensen)

I vårt tilfelle viste det seg flere utfordringer med denne metoden. Hver sjøbod trengte å være ganske unik med tanke på både utseende og størrelse,

dessuten måtte de inneha visse subtile skjevheter og andre skavanker som følge av byggeskikk o.l. Dette subtile «uperfekte» er det som er med på å øke realismen i slike modeller, og med en utelukkende modulær fremgangsmåte ville bygningene blitt for rette og «fabrikklaget».

Vi endte derfor opp med å kombinere det modulære med det unike; vegger, tak, bjelker og liknende store elementer er modellert skreddersydd for hver sjøbod, mens detaljer, vinduer, dører og liknende er modellert én gang og kopiert inn for hver sjøbod.

Avslutning

Infotaggene med utdypende informasjon vil trolig ende med å se noe slik ut i den digitale verdenen. Dette er fra 3D modellen av Tollboden Tidvis AS
Infotaggene med utdypende informasjon vil trolig ende med å se noe slik ut i den digitale verdenen. Dette er fra 3D modellen av Tollboden Tidvis AS

Det har vært noen runder med ulike versjoner av sjøboder og plasseringen av disse. Rundene har tatt form av interessante utvekslinger av

perspektiv mellom historikeren og spilldesigneren. Historikerne har holdt på viktigheten av kildenærhet. Spilldesigneren har tenkt ressurser og effektivitet. Begge har måttet gi seg på ting. Historikeren måtte til slutt gi opp sjøbodene det ikke har kilder på og gå med på en enklere løsning. Spilldesigneren gav seg på modulene, og gikk med på mer individuelt tilpassede bygg.

I en 3d-modellert verdenen som Oslo havn 1798 skal bli vil det i praksis bety at de sjøbodene vi har informasjon om, bryggen de står på, og de andre byggene langs havnen som vi vet noe om, alle har ”fotnoter”. Fotnotene vil delvis ta form av infotags som leder til utdypende informasjon knyttet til modellene, men også en egen redegjørelse på prosjektets hjemmesider om kildene som har blitt brukt.

________________________________________________
Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.