1700-tallet var kjennetegnet av store endringer. Det var i dette århundret at handelen over store avstander og grenser – til og med mellom kontinent – ble så stor at varer med eksotisk opprinnelse ikke lenger bare var forbeholdt de aller rikeste, men også var mulig å oppleve for mer vanlige folk. Disse endringene var også merkbare i Norge. Oslo havn var en av inngangsportene for de utenlandske varene, og for impulsene som fulgte med dem.

I arbeidet med å  gjenskape Oslo havn i 1798 digitalt, er det viktig at vi som lager den også forstår Oslo havns rolle som inngangsport. Helt praktisk vil folk i 1798 ha merket de utenlandske impulsene når de gikk i havneområdet. Lukten av amerikansk tobakk fra krittpiper. Smaken av kaffe fra Vest-India og brennevin fra Frankrike og Tyskland. Lyden av fremmede språk som ble snakket av sjøfolk på havna. Synet av fargerike klær laget med farvestoff fra Sør-Europa, Asia og Sør-Amerika. Følelsen av å ta på mykt silketøy fra Kina eller ru strie fra Østersjølandene. Det er opplevelsene vi tross alt, på ulike vis skal prøve å gjenskape.

Importen til Oslo på 1780 -og 1790-tallet

At importvarene var en stor del av handelen i Oslo havn ser vi når vi sammenligner verdien av eksporten og importen. Gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er det blitt gjort tilgjengelig unike data som forteller om verdien (og varene) som ble handlet  i Oslo (og 28 andre tollsteder i Norge) i et utvalg år på 1700-tallet. I dette materialet finner vi at det i årene 1786, 1788 og 1790 i snitt ble importert varer for  137 000 riksdaler. Med import menes her varer som ankommer fra det man på 1700-tallet kalte ”fremmede steder”, altså; ikke fra Norge eller fra andre deler av Danmark-Norge. Til sammenligning var verdien på eksporten fra Oslo i disse årene om lag 172 000 riksdaler. (Vil du lese mer om de største norske byenes utenrikshandel på slutten av 1700-tallet, se tidligere bloggpost her)

Matvarer

Hoveddelen av importen til Christiania var matvarer. I årene 1786, 88 og 90 utgjorde de i snitt 48%. Av dette igjen var 49% kornvarer av ulike slag. At kornvarer utgjorde en så stor andel av matvareimporten er ikke så rart. Korn var ”hovedmaten” for den norske befolkningen, men landet var likevel ikke selvforsynt med det gjennom 1700-tallet. Det skal presiseres at det i tillegg til korn fra utlandet også kom store mengder korn fra Danmark.

Andre matvarer som ble importert var eksotiske varer (25%)  og alkoholholdige drikker (18%). Ingen av disse var, eller er, strengt tatt livsnødvendigheter, men om man først har blitt vant med dem, så er det få som kan forestille seg livet uten- tenk kaffe som eksempel. Andre matvarer (8%) var slikt som kjøtt- og fiskevarer, samt frukt og grønnsaker. Disse var ofte konservert eller på annet vis i bearbeidet form.

Resten av importen

Den nest største varegruppen som ble importert til Oslo på 1780/90-tallet har jeg kalt halvfabrikata (ca 30%). Dette var innsatsmidler som farvestoffer, metallbarrer- og stenger til støping, kjemiske produkter som inngikk i andre prosesser (for eksempel ingredienser til glasur), ugarvet lær og skinn eller salt til fiskeriene, samt ubehandlede tekstilfiber som uspunnet og uheklet lin, hør, hamp og blår. Disse inngikk som bestanddeler i ferdigproduksjon i Norge.

Den tredje største varegruppen importvarer var tekstiler og tilbehør (15%). Den bestod særlig av alen-vare slik som lintøy, bomullstøy, sajetter og

kalamanker, ferdigsydde plagg, bånd og aksessorier som hatter og skospenner, fjærpynt og knapper i alt fra kamelhår til edle metaller, og luktevann og hårvann. De største vareslagene, målt i verdi, var grovt lerret og seilduk. Felles for varene var likevel at de kom i små mengder.

Den minste varegruppen blant importvarene var ferdigvarer (7%). Dette var ting som møbler, stentøy- og porselenservise, speil, lys (talg og voks), redskap, spill, noteark og våpen.  Annet-gruppen rommer hovedsakelig varer som det enten ikke har vært mulig å finne ut hva er, eller som det har vært vanskelig å sette i noen annen kategori, f.eks. havefrø.

Hva forteller importen mer overordnet?

Mat, da særlig kornvarer, utgjorde hoveddelen av importen. Dette viser hvor avhengig Oslo, og Norge, på denne tiden var av handel med utlandet. Noen tiår senere, under Napoleonskrigen forårsaket da også nettopp Engelskmennenes blokade av norskekysten, og dermed stans i kornforsyningene, stor krise.

Samtidig viser denne gjennomgangen at det på slutten av 1700-tallet også kom til andre matvarer, samt ferdigvarer. Mange av disse hadde svært eksotisk opphav. Selv om vi ikke har sagt noe om mengdene disse matvarene kom i, vet vi fra andre kilder at en del, deriblant tobakk og sukker, men også brennevin, hadde fått godt fotfeste i befolkningen. Særlig byfolk, som de i Oslo, som tidlig møtte de utenlandske varene, var raske til å ta dem til seg. Slik ble kaffe, sjokolade, fine viner og krydrede kaker middagsretter nytt på importerte serviser, mens man leste bøker på fremmede språk eller så på bilder av fjerne steder.

Dette var likevel ikke varer som var like tilgjengelig for alle. For de med færre midler var det mulig å skaffe noen av varene som hjemlig lagde kopier. Dette ser man eksempelvis i stentøyserviser. De aller rikeste hadde økonomisk mulighet til å skaffe seg den fineste porselen fra Kina. For mer vanlige folk var engelsk eller nederlandsk stentøy mer tilgjengelig. Til hverdags brukte man kanskje, for sikkerhets skyld, tykt stentøy laget i Norge, men med glasur laget med utenlandske farvepigment med mønster som var kopier av de som ble laget i England.

Importen av varer til Oslo på 1780/90-tallet viser at det for folk i byen var tilgjengelig et bredt sortiment av varer. Selv om alle ikke hadde mulighet til å oppleve de fineste av disse, var det tilgjengelig billigere eller enklere versjoner. De som ikke hadde penger til å selv eie den slags varer ble påvirket ved at de så fargerike klær på de rike, eller luktet kaffe og krydder fra et konditori. Slike opplevelser ble det drømmer og ønsker av.

Videoblogg:

Prosjektet Oslo havn 1798 har prøvd seg på videoblogg. Her besøker Ragnhild Hutchison Norsk maritimt museum for å se på søppel- nærmere bestemt noe av det vel 200 år gamle søppelet de har funnet i utgravningene i Bjørvika.

Oppdage selv?

Vil du selv se nærmere på varene som ankom sjøveien til Oslo havn gjennom 1700-tallet? Ta en titt i databasene til prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister

________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.