Mandler forteller om norsk handel på 1700-tallet

I 1786 kom det totalt 8 594 kilo  (17 189  pund) mandler til Norge. I hvert fall lovlig, en del mer kan nok ha blitt smuglet. Av dette gikk 66% til Bergen, 15% til Christiania (Oslo) og 7% til Trondheim. Til de mindre havnene kom det enten ingenting (de er ikke med her), eller ikke mer enn 307 kilo (613 pund). I tillegg til dette kom det 25 tønner mandler til Langesund, men siden jeg ikke enda vet hvor mye en tønne mandler var, så holdes disse utenfor.

innførsel av mandler til norske tollsteder 1786
innførsel av mandler til norske tollsteder 1786

Mandler vokser ikke i Norge, så alt har kommet fra utlandet. Mesteparten av mandlene kom direkte fra utlandet. Dette var særlig tilfellet for Bergen og Trondheim. For havner på Østlandet med mindre kontakt til Sør-Europa, kom noe også via Danmark.

Dette har ingen vist før. Ingen har kunnet legge sammen tall for innførsel av varer til Norske tollsteder, og slik fått denne oversikten. Eller; de kunne ha lagt dem sammen, men da hadde de måtet sitte på Riksarkivet, bestille opp protokoller for alle de norske tollstedene, trålt gjennom dem på jakt etter vareimporten, og så lagt alt sammen.

Jeg, derimot, satt på toget og spiste vaffel da jeg kom frem til resultatene. De ble hentet fra en ny database som denne våren blir tilgjengelig, under creative commons lisens, slik at alle kan bruke dem (se http://toll.lokalhistorie.no/ ) Prosjektet ”Historiske toll- og skipsanløpslister”, som jeg leder, gjør nemlig tilgjengelig varelister fra alle de vel 27 norske tollstedene i 1731, 1756, 1786 og 1794 (vi håper å finne finansiering til flere år også..). Varelistene er summerte lister som viser mengden, og tidvis verdien på alle varer bragt inn eller ført ut av tollstedene.

I praksis viser innførselslistene hva som var tilgjengelig i butikkene i de norske havnene i disse årene. Er vi heldig, er også verdien notert for varene. Da kan vi regne ut hva ting kostet; i tilfellet mandler var prisen på ett pund i snitt 19 skilling i Bergen,  16 skilling i Trondheim,12 skilling i Christiania og 13 skilling i Drammen.

Mandler er bare en av mange varer, men med denne databasen blir det enkelt å gjøre det samme på de fleste varene i alle de årene som blir transkeibert. Dermed vil vi få et konkret inntrykk av hvilke varer som var tilgjengelig,  og for hvem. Etter hvert som flere år blir lagt ut kan vi også se hvordan vareutvalg og tilgjengelighet endret seg gjennom 1700-tallet,

Så hvorfor er disse mandlene interessante?

Skal vi forstå hvordan vekst og utvikling kan foregå i dag, er det å se på hvordan det har skjedd før et godt utgangspunkt. Vi kan ikke overføre direkte, for historien gjentar seg ikke, og samfunnet i dag er langt fra det samme som for 200-300 år siden. Men; i de store, overordnede prosessene slik som tilbud og etterspørsel, er det overordnede trekk som kan inspirere oss til å se med nye øyne på dagens utfordringer. Og det er her det lille ”tådykket” i mandelinnførsel kommer inn

1700-tallet var århundret som lå i forkant av den Industrielle revolusjon og utviklingen av den moderne markedsøkonomien. Den Industrielle revolusjon er den første store, godt dokumenterte økonomiske vekstfasen i menneskenes historie. Den kom ikke ut av løse luften. Rett nok skjedde den ganske raskt, men den vokste ut av forutsetninger som fant sted i tiden før.

Varelistene i tollprotokollen gir et helt unikt bilde av noen av de mest sentrale forutsetningene som ble lagt gjennom 1700-tallet, nemlig utviklingen av etterspørsel og tilbud. Innførselslistene, der mandlene er listet opp forteller om utviklingen av etterspørsel i Norge. Utførselslistene (som jeg skal snakke om senere) viser utviklingen i norsk produksjon, men også i etterspørselen etter norske varer i utlandet. Sammen kan de to kanskje avsløre om det var etterspørsel eller produksjon som først startet den sakte utviklingen til det som ble den Industrielle revolusjon