At Norge i dag er en av de virkelig store kaffedrikkende landene er godt kjent, og kanskje til og med en liten nasjonal stolthet. Men at vi var i toppskiktet av Eurpas kaffedrikkere også for vel 250 år siden kommer nok som en overraskelse på mange. Det gjorde det i hvert fall på meg da jeg var ferdig med å beregne tilgjengeligheten av kaffe per person* på slutten av 1700-tallet, og fikk sammenlignet med andre land.

Til Norge kom det så mye kaffe i perioden 1780-95 at det tilsvarte mellom 0,2-0,35 kilo året. Det høres kanskje ikke voldsomt mye ut, men sammenligner man med eksempelvis Østerike som i 1780 hadde 0,04 kg, Frankrike som i 1781-9 hadde 0,24 kg, England med 0,03 i 1785-7 0,03 kg, Belgia (da del av Nederland) i 1790 med 0,5 og Nederland i 1770 med 2,8, er det tydelig at Norge kommer langt opp på listen over kaffedrikkende nasjoner. De som lå over hadde selv kaffeproduserende kolonier (Nederland hadde Java). Det er forøvrig litt overraskende at tallene for Frankrike er såpass lave, men det er mulig at slaveopprør på Haiti og internasjonale konflikter alt i 1790 hadde begynt å hindre kaffeleveransene fra Vest-India.

På 1780 tallet kom mer enn 90% av kaffen til Norge via København. Dit hadde den blitt brakt fra St.Thomas, en av de Dansk-Norske Vest-Indiske øyene (i dag en del av Virgin Islands). Kaffen var ikke blitt dyrket på St.Thomas, men var kommet dit fra andre Vest-Indiske øyer og fra Amerika fordi havnen på St.Thomas var en frihavn. Som frihavn kunne alle land og skip handle der, noe som gjorde den ettertraktet for skip fra land i krig, samt kaprere og sjørøvere (skjønt det ikke var så mange igjen av disse på slutten av 1700-tallet). Fordi St.Thomas var en del av det Dansk-Norske riket var varer derfra også tollfrie, på lik linje med de fra Danmark, Island eller Norge. Selv om Danmark-Norge ikke selv hadde noen kaffedyrkende øyer, gjorde frihavnen på St.Thomas at landet fikk tilgang på kaffe, og det til tollfrie priser.

Faktisk ser det ut til at kaffe var ganske så utbredt i de Nordiske landene generelt på 1700-tallet. Alt i 1728 var det 15 kaffehus i Stockholm, og svenske innførte 57 lover i løpet v 1700-tallet som bl.a. forsøkte å begrense kaffedrikkingen. Det at de hadde så mange forbud forteller at ingen av dem var særlig vellykket. Interessant nok ser det ut til at det i hvert fall i perioder har vært en ganske så organisert handel med småbåter fylt med kaffe fra Christiania og over grensen til Sverige. Om kaffedrikking i København ble det i 1790 skrevet ”at af 80 000 Indvaanere i København drikker halvparten kaffe, og kun beregne 2 sk for hver, saa udgjør det en daglig kaffe-affsætning for mer end 800 rdl, der beløber sig aarlig til henved tre tønder guld”. Om kaffedrikking i Norge i denne perioden er lite kjent (noe jeg skal prøve å bøte på), men alt i 1700 skrev utlendinger som overvintret på Sørlandet at de fikk servert kaffe av borgerskapet i Arendal. På slutten av 1700-tallet ser det ut til at kaffe var lite utbredt i innlandet, men i mer bynære områder ble den drukket blant allmuen i Christianiaområdet. Det ble også raportert at selv om kaffe ikke ble drukket i Eiker utenfor Drammen, brukte tømmerhuggerne på Hokksund og Vestfossen å servere det til jentene som kom på festene deres.

Så selv om kaffe på langt nær var like vanlig å starte dagen med for 250 år siden som i dag, gjorde politisk manøvrering i Vest-India det mulig for folk i Danmark-Norge å ha tilgang på relativt mye og ”taxfree” kaffe, i hvert fall sammenlignet med andre land. Kaffen var likevel så sjelden at unge gutter kunne bruke den til å imponere jentene med, og som i dag, ble kaffekoppen brukt som en måte å bli kjent på.

*Beregningen er gjort på bakgrunn av kaffe som kom til Christiania og trondheim, og delt på befolkningen i de respektive områdene. Bergen er utelatt fordi tollistene ikke var kompatible med resten av landet (aner vi noe her ;) ), og ladestedene fordi de rett og slett var små.