De siste årenes kapringer av skip, spesielt kysten av Somalia, viser at sjørøving ikke forsvant med Captain Jack Sparrow og hans venner ombord The Black Pearl. Det er fremdeles en fare på havet, og for shippingindustrien et alvorlig problem i noen områder. Som et land med lange sjøfartstradisjoner har Norge mye erfaring med sjørøveri, både som offer og som utfartshavn.

På slutten av 1600 tallet og begynnelsen av 1700-tallet var den dansk/norske handelen i Middelhavet sterkt plaget av sjørøverstatene langs den Nord-afrikanske kysten, kalt Berberstatene. Middelhavet var et stort marked for norsk tørrfisk, og brennevin og salt fra området var viktige importvarer. Et ikke ubetydelig antall dansk/norske sjømenn var også blitt fanget og krevd løsepenger for. Etter ulike forsøk på forhandlinger for å stanse ”overgrepene” på dansk-norske skip ble løsningen å sende flåten for rett og slett bombe Algerie, hovedstaden i Alger i 1769. Det hjalp i hvert fall midlertidig…

Men norske interesser har ikke bare vært offer for sjørøvere. Norskekystens fjorder og viker har også vært utgangspunkt for sjørøvere, eller kaprere som de ble kalt. Kaprere hadde løyve fra en konge til å borde fiendtlige nasjoners skip og konfiskere verdier. Slik fikk kronen en billig marine, og mange sjøfolk en grei inntekt. Det skal samtidig sies at mange kaprerne var ikke alltid like nøye på om det var fiendtlige eller nøytrale skip de røvet. Norske kaprere var spesielt aktive under den Store Nordiske krig fra (1709-1720) da bl.a. Svenske skip fikk gjennomgå. Hundre år senere, før Danmark/Norge ble trukket inn i Napoleonskrigen i 1807, var de offisielt nøytrale norske havnene ypperlige utgangspunkt for franske kaprere til å lure og stikke fra på engelske og skotske handelsskip på vei til og fra Baltikum.

Selv om mange av kaprerne kom fra kummerlige kår har dagens sjørøvere mer til felles med det som ble kalt “buccaneers”, som og er det Jack Sparrow og piratene hans var. Buccaneerene var europeiske arbeidere i Vest-India på midten og slutten av 1600-tallet som med innførselen av afrikanske slaver var blitt overflødige. De overlevde som jegere, og med skarpskyter evner og erfaring med lange kniver slo de etter hvert over til sjørøving. Så stor innvirkning fikk de at handelen mellom Europa og de nye koloniene i Amerika nesten ble stanset. Det tok en stor kraftanstrengelse fra engelskmennene, men i 1720-årene var havene i hovedsaklig under Engelsk kontroll.

I dag er det ikke lenger i Karibien det er mest sjørøvere. I 2008 var det 293 tilfeller av sjørøving, de fleste av disse fant sted utenfor Nigeria og Somalia.* Spesielt angrepene utenfor Somalia sammenfaller med at staten har gått i oppløsning etter at Etiopiske styrker jaget ut det tidligere Sharia regimet som i hvert fall hadde noe kontroll. For fattige kystfolk uten særlige utsikter i et land der myndighetene enten ikke finnes eller er hardt prøvet med å opprettholde lov og orden er de store, umanøvrerbare tankskipene enkle mål for små, raske speedbåter. De små mannskapene om bord på tankskipene har lite å stille opp med mot sjørøvere utstyrt med lange kniver eller stålrør klatrer ombord i ly av natten mens skipet ligger i havn, eller åpent truer med automatvåpen og i noen tilfeller bombekastere fra gummibåter.

Moderne stater som Norge bruker ikke lenger sjørøvere som en måte å fremme sine egne interesser. I stedet går de aktivt inn, sammen med andre store shippingnasjoner for å overvåke, og dermed forsøke å hinder sjørøveri. Dette gjøres bl.a. ved å kartlegge og informere om utsatte områder, utvikling av ny sikkerhetsteknologi som elektriske gjerder rundt ripa på skipene og tilstedeværelse med fregatten KMN Fridtjof Nansen i en EU operasjon i i Adenbukta og det Insdiske hav. Likevel, som før skylles sjørøvingen fattigdom og svake stater, en situasjon som Vesten har klart å komme seg ut av, og som vi kan håpe, kanskje med hjelp fra Norske shippinginteresser, at også andre land kan.

*Kapringen av det russiske skipet i Østersjøen i sommer er mer uvisst om kan sies å være kapret av sjørøvere da innblandingen av mange lands sikkerhetsorganisasjoner, samt snakk om våpensmugling gjør at det ser ut til at kaprerne hadde helt andre motivasjoner

Takk til Gaute Gunleiksrud, BS.c. student, Sjøfart og Logistikk, HiVe for materiale om dagens sjørøvere.