Oslo havn 1798 – velstand og grell ulikhet

Hovedporten til Palèt, eiendommen til Ankerfamilien. Hentet fra 3d-modellen Oslo havn 1798 (Modell av Mats Jørgensen)
Hovedporten til Palèt, eiendommen til Ankerfamilien. Hentet fra 3d-modellen Oslo havn 1798 (Modell av Mats Jørgensen)

Når vi nå nærmere oss slutten av Prosjektet Oslo havn 1798 går det klart frem at området vi har gjenskapt var velstående. Tidligere litteratur har fortalt oss at nedre del av Kvadraturen i Christiania var den rikere delen av byen, men arbeidet som har blitt lagt ned i rekonstruksjonen tydeliggjør dette - både i fasader og tall. Jeg har tidligere blogget om fasadene i det som er Strandgata og Fred. Olsens Gate. Her kommer litt om verdien på eiendommene i området vi har rekonstruert.

Å fange økonomisk og sosial ulikhet

Å måle sosiale forskjeller er selv i dag ganske utfordrende. Skal man gjøre det for fortidige samfunn er det mildt sagt vanskelig. Formue og inntekt er vanlige indikatorer som brukes i dag, men de er i liten grad tilgjengelig bakover i tid. Om de er, så dekker de ofte bare en liten del av befolkningen, og reflekterer sjeldent alle de faktiske ressursene som var tilgjengelig, slik som eget jordbruk.

Historikere som jobber med ulikhet må derfor se seg om etter annet som kan fungere som indikator. For siste del av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet er branntakster, altså brannforsikringspapirer, en kilde som kan gi innblikk i økonomisk og sosial ulikhet i norske byer. (For mer om branntakstene se tidligere bloggpost eller branntakstprosjektets sider).

I Christiania ble det i 1766 ble gjort et branntakstforarbeid der alle bygg i byen ble verdivurdert og kort beskrevet, samt eieren notert. Ikke bare gir dette materialet unik bygningshistorisk informasjon, men verdivurderingen gjør det mulig å få innblikk i Oslos sosiale og økonomiske geografi. Tilsvarende informasjon er tilgjengelig i transkribert form i 1797, men da bare for de vel 20% til 30% som var forsikret i den offentlige brannkassen.

En kjapp titt på Oslo

En kjapp gjennomgang  av verdivurderingene gjort av byggene på eiendommene i Kvadraturen og forstedene viser at det var store forskjeller i bygningsmassen i 1766.[1] Snittverdien på de 1530 registrerte eiendom med bygningsmasse var 618 riksdaler. Medianverdien, altså den vanligste verdien, var 364 riksdaler. Dette inkluderte dog også lader/ skur og sjøboder, som numerisk utgjorde i underkant av 100 innførsler.

Snitt-, maks., min. og medianverdi på bygg på eiendommer i Oslo i 1766. (Kilde: Branntakstforberedelsene for Christiania 1766 R. Hutchison)
Snitt-, maks., min. og medianverdi på bygg på eiendommer i Oslo i 1766. (Kilde: Branntakstforberedelsene for Christiania 1766 R. Hutchison)

Ginikoeffisient er en statistisk indikator som ofte brukes for å formidle ulikhet i et datamateriale. Er gini-indeksen 0 er alt likt (f.eks. eier alle like mye), er den 1 er alt ulikt (f.eks. en eier alt). For verdien av byggene på eiendommene i Oslo i 1766 var denne 0,58.[2] Dette må ansees som svært ulikt og tyder på at folk har bodd i boliger med veldig ulik standard.

Mellom bydelene var det store variasjoner i verdien av byggene. På Sagene var snittverdien 212 riksdaler og i Pipperviken 274 riksdaler, mens den i Søndre Kvarter var 1244 riksdaler og for Vaterland var 1747 riksdaler. I sistnevnte trakk tukthusets bygninger alene opp snittet med ca 400 riksdaler. Medianverdien på bygningsmassen på Sagene og Pipperviken var også lav; respektivt 90 og 130 riksdaler, mens den på Søndre var 600 riksdaler og Vaterland 845 riksdaler.

Selv om 1797-materialet bare dekker om lag 17% av bygningsmassen i byen, gir den likevel mye av det samme inntrykket av ulikhet som branntakstforberedelsene fra 1766.

Strandgata og Fred. Olsens gate

Hjørnet Rådhusgaten og Fred. Olsens gate. Boligene som lå her var bebodd av av mer "tarvelige" folk som loser, sjøfolk og småkjøpmenn. (Eier: Riksantikvaren)
Hjørnet Rådhusgaten og Fred. Olsens gate. Boligene som lå her var bebodd av av mer "tarvelige" folk som loser, sjøfolk og småkjøpmenn. (Eier: Riksantikvaren)

I prosjektet Oslo havn 1798 omfatter den digitale verdenen ikke bare bryggene og lagerområdene i Bjørvika, men også kvartaler med boliger i Strandgata og Fred. Olsens gate frem til det som i dag er Jernbanetorget, Dette var de to gatene i Kvadraturen som lå nærmest havnen. De lå delvis i Østre og delvis i Søndre Kvartal av Kvadraturen (skillet gikk i Tollbugata).  

I den delen av Fred. Olsens gate som prosjektet Oslo havn 1798 gjenskaper var byggene med adressene 11, 13 og 15 de med lavest verdi. Disse var laftet, og trolig bygget sent på 1600-tallet. De stod rett over gaten for hovedinngangen til Paleet. (Modell laget av Mats Jørgensen)
I den delen av Fred. Olsens gate som prosjektet Oslo havn 1798 gjenskaper var byggene med adressene 11, 13 og 15 de med lavest verdi. Disse var laftet, og trolig bygget sent på 1600-tallet. De stod rett over gaten for hovedinngangen til Paleet. (Modell laget av Mats Jørgensen)

Verdivurderingene på byggene på eiendommene i ”våre” gater viser at det var her noen av byens mest fornemme bygg var å finne. Snittverdien  i 1766 på byggene på ”våre” 16 eiendommer i Fred. Olsens gate var 3314 riksdaler. I Strandgata, med 8 eiendommer, var snittverdien 9710 riksdaler. To av byggene som dro gjennomsnittsverdien opp var Paleet og Threschowgården (i dag Fred. Olsens hovedkontor). Medianverdien var respektivt 2115 og 2700 riksdaler. Dette er langt over tilsvarende verdier for byen, men som tabellen over viser, også for Østre og Søndre kvartal.

I praksis innebærer dette at dersom du gikk i land på tollbryggen i Oslo havn, og derfra fortsatte litt innover, så var du i en av de rikeste delene av Christiania. Flotte, påkostede murbygg struttet opp rundt deg.

Dette var likevel ikke virkeligheten for flertallet av byens befolkning. Bare noen steinkast unna, i forsteder som forsteder som Sagene og Pipperviken , var boforholdene langt mer tarvelige, og mange steder svært fattigslig. Her var boliger som Johannes Andersen sin ”hovedbygning af laft en etg” taksert til 50 riksdaler langt mer typisk.[3]

Videre undersøkelser, og kanskje også utvikling av den digitale verdenen skapt for Oslo havn 1798, vil kunne fortelle mye mer om det som helt klart var en by med grell ulikhet.

 

-----------------------------

3. Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.

[1] Det er ikke tid og ressurser nå til å gjøre noen full og gjennomgripende analyse av branntakstmaterialet for å se på bygningsverdien fordelt på Oslos ulike bydeler. Denne bloggposten er ment å gi  et kjapt innblikk i mulighetene som branntakstene åpner for videre forskning, men også gi de som er interessert et innblikk i noe av arbeidet som informerer modellene og rekonstruksjonen av Oslo havn 1798. En ordentlig, grundig artikkel for fagfellevurdering får komme senere.

[2] Man skal være forsiktig med å sammenligne, men for å få en følelse av hva en ginikoeffisinet på 0,58 innebærer kan man se på Verdensbankens oversikt over innteksforskjeller i verdens land. Norge har da 26,8. USA har 41,0 og Sørafrika har 63,4. Kilde: Wikipedia, List of countries by income equality: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_income_equality

[3] https://databaser.lokalhistoriewiki.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=1...