Årets historieprosjekt del 1: på auksjon

Auksjon, faktisk en ”kvalitetsauksjon” på Klett samfunnshus litt utenfor Trondheim, ble første aktivitet i årets ”historiker oppleve fortiden” prosjekt.

Det er kanskje ikke opplagt at en auksjon har så mye med historie å gjøre, men på slutten av 1700- og langt inn på 1800-tallet (og antagelig inn på 1900-tallet) var de viktige, spesielt i distriktene, for spredning av nye varer og forbruksmønster.

Historisk ble auksjoner ble holdt ved store dødsbo eller konkurs. Budgivningen gav mulighet for å få ting til svært lave priser, og på den måten få fatt i ting som ellers var utenfor ens prisklasse, eller spare penger, så man kunne skaffe seg flere ting. Auksjonene samlet også folk, og gjennom prat ble man ikke bare oppdatert på nyheter, men også hva andre mente var ettertraktede ting. Slik gjorde auksjonene det mulig for flere å ta del i det gradvis fremvoksende forbrukssamfunnet. I dag er ikke auksjonene like viktige, men de er likevel en strålende anledning for å skaffe seg noe nytt til en billig penge, og slå av en prat.

Mann og to kolleger ble rekruttert, og uten formening om hva som ventet oss, stilte vi litt over kl. 11 på auksjonen. Det første som møtte oss var en nesten full parkeringsplass, og kø for å komme inn. Straks inne, forstod vi at vi var skikkelig auksjonsamatører. Drevne auksjonsgåere har med matkurv, termos med kaffe og strikketøy og holder av stoler med navnelapper. Vi innså straks at auksjon er ikke bare tar noen timer, det tar en hel dag og krever utholdenhet. Bakerst var det utsalg av pølse, hjemmebakte kaker og kaffe, så vi kom ikke til å sulte, selv om såre ben nok var uunngåelig.

Lokalet tok vel ca 200-300 personer, og var fult av folk som gikk i kø for å se på gjenstandene. Det fleste fulgte strømmen på ryddig vis, og slo av en prat med kjente og ukjente. Aldersmessig var det relativt stor spredning, selv om hovedvekten var nærmere pensjonsalder, og både menn og kvinner var godt representert. Utifra kommentarer fra auksjonarius i løpet av dagen, ble det tydelig at mange var faste travere.

Gjenstandene som skulle auksjoneres var mildt sagt varierte! Det eneste felles var det at de var fra 1960-tallet og eldre.; det var møbler fra by og bygd, i norsk trevirke og mahogni, lamper fra tidlig på 1900-tallet, skilt fra 1950 og 60-tallet, porselen, fajanse og sølvtøy av ulike aldre, boller, kanner og esker i tre (noe rosemalt, annet ikke), bilder av mer eller mindre kjente norske og Trønderske malere og utstoppede dyr.

Auksjonen begynte kl 12, og ting gikk fort. ”Første, andre” ropte auksjonarius ”tredje! Bang!”, og slik gikk den ene taklampen etter det andre askebegeret, fulgt av porselensfugler, fat, skap fra midten av 1800 etc. Rekken med gamle oppbevaringsbeholdere og matredskap (spesielt melkeringer) i tre fra en gang på 1800 var forbausende lang, og de gikk for langt mer enn jeg noen sinne ville trodd. De som vant budrundene gikk med en gang opp for å betalte til en assistent, mens en annen bar de neste tingene opp på scenen der auksjonarius stod.

Etter om lag 5 timer kom de utstoppede dyrene som jeg hadde sett meg ut. Det er ikke det at jeg sparer på utstoppede dyr, men ettersom jeg bor i det som en gang har vært Det Norske Videnskabers Selskabs raritetskabinett, må jeg jo ha noe dekor som kan gi ære til det. Utstoppede dyr var typisk i raritetskabinett, og denne auksjonen var en anledning til å skaffe meg et. Med unntak av en flott oter, var det om lag 15 ulike fugl, som ble solgt enkeltvis. Etter en hektisk budrunde mellom tre stykker (adrenalinet pumpet og tiden fløy hurtigere, det sverger jeg på!), måtte jeg se oteren gå for 1300 kr til noen andre. De fleste fuglene gikk for mellom 300 kr og 700 kr, og til slutt fikk jeg tilslag på andrevalget; to sjøorrer på drivved. De andre som var med fikk et litografi, men måtte gi tapt på et annet bilde. Spenningen hadde vært til å ta og føle på.

Det er egentlig litt vanskelig å peke konkret på hva som kan ha vært likt og ulikt mellom en auksjon i dag, og i på 1700-tallet. Først og fremst tror jeg det er fordi en auksjon var en såpass ny opplevelse for meg, at det er vanskelig å være helt nyansert. Men det som nok har vært til alle tider er spenningen og adrenalinet knyttet til buden, det sosiale og den gode følelsen av å ha gjort ett kupp.

Fornøyd med dagens fangst, vendte vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en flott tur ☺