Stod du på slutten av 1700-tallet ved det som i Oslo i dag kalles Plata, stenplassen med noen trær på sjøsiden av Oslo S, var du i Paléehaven. Dette var haven som tilhørte Paléet, det mest fornemme huset i Christiania og tilhørte familien Anker. Paléehaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Jorden hagen ble anlagt på var ballast som Ankerfamiliens trelastskip hadde hatt med i retur fra Storbritannia. Det ble derfor spøkt med at haven var anlagt på Engelsk jord.

Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.

Haven hadde blomsterbed nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget. i Nordenden var det også en portnerbolig.

Paviljongen

Sittende i paviljongen kunne familien Anker følge med på aktiviteten havnen. De eide mange av skipene som lastet på trelast eller losset av importvarer. Fra paviljongen hadde de også god utsikt til bordtomtene som familien eide.  Å se på stablene med bord var i praksis å se utover familiens formue. Å vise besøkende utsikten fra paviljongen var dermed ikke bare en måte å fortelle dem om byen, men også en effektiv måte å virkelig poengtere Ankerfamiliens rikdom.

Til almen benyttelse

Ankerfamilien lot Paléehaven  være åpen til almen benyttelse. Om dette gjaldt hele året, eller bare når familien var borte vites likevel ikke. Oslo hadde på denne tiden ikke noe offentlig parkanlegg, så Paléehaven må kunne ansees som byens første park.

Haven var også utgangspunkt for aktiviteter. Det ble avholdt konserter og skuespill, men også mer spesielle aktiviteter. En slik var i 17 november 1784. Da ble det som trolig var Norges første luftballong sendt opp. Den var av ”tyndt Papiir 6 fod høy, og 12 fod i Omkreds når Opfyldt”.

Haven videre

Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléehaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til botanisk have, men i årene 1807-1813 brukte Katedralskolen den i undervisning av nettopp dyrkingsmåter. Haven har regnes derfor også som Norges første skolehave. Siden det i disse årene også var krig og nødsår kan vi nok forvente at avlingen også sørget for elevenes skolemat.

Over tid har Paléehaven blitt stadig mer innskrenket. Paviljongen forsvant alt på 1850-tallet da den nye Palèetbryggen ble anlagt.

Portnerboligen i nordenden av haven forsvant på 1890-tallet. I dag er det så vidt vi kan vi skimte alleen og hageformasjonene i steinhellene og fontenen. Den bittelille grønne flekken med et litt ensomt huskestativ er det eneste som kan minne om fordums forlystelse. Litt håp er det kanskje; byggingen og utviklingen i Bjørvika kan hende kan sette Paléehaven tilbake til noe av sin fordums prakt, eller i hvertfall gjøre det til et område Oslofolk igjen vil kunne hygge seg i.

Vil du lese mer

• Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på Nettbiblioteket.
• Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
• Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948, Parkvesenet; Oslo.
• Thor B. Kielland: Paléet i Oslo : constitutionsværkets vugge, Gyldendahl, Oslo, 1939
• Digitat fortalt på digitalt museum (Oslo Museum)

Tusen takk til Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill.

_____________________________
Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.