Praktisk smakebit av historie: Brune macroner

Blant de hippere småkakene du i dag kan ha til kaffen din på kaffebar eller konditori er makroner. De er gjerne rosa, mintgrønne eller sjokoladefarvede, og smaker først og fremst søtt, men kanskje og av vanilje eller kaffe. De koster ofte ganske mye, så man spiser den ikke. Man nyter den!

Makroner er ingen ny søtsak. Vi kjenner den fra Et Dukkehjem der Nora spiser sine veldig fort så Helmer, som har forbudt sin lille lerkefugl å spise slikt, ikke ser dem. Men den er eldre enn slutten av 1800-tallet. Internasjonalt har makroner vært en del av konditorenes ekspertiseområde, og man må kunne anta at de ble til da hovedingrediensene sukker og mandler ble relativt greit å få tak i for de øvre lag av samfunnet. Mandler vokste i middelhavsområdet, men ble først mer tilgjengelig for fler i andre deler av Europa når handelen begynte å ta seg opp  på 1600- og 1700-tallet. Sukker, selv om det var kjent for Europeerne fra tiden som korsfarere, var dyrt og lite tilgjengelig før slavehandelen og sukkerplantasjene i Karribien i samme periode gjorde det langt billigere og mer tilgjengelig; selv om det ikke var noe alle hadde hver dag.

Jeg har funnet makroner i alle de 4 (sålangt) håndskrevne kokebøkene jeg har samlet fra tiårene rundt 1800. I dag har jeg har testet ut en av disse, fra en kokebok som tilhørte en kjøpmannsdatter i Stavanger:

Brune Macroner
1 pund Mandler som ej maa skalles men væl aftørres, og skaaren ganske fiine, tag saa 1 Pund top Sukker og stødt Ganske fiint, og det maa Sigtes og 1 Lod Urter af hvad sort til sammen, Tag saa 6 eller 5 Ægge hvider ligesom de ere store til, og slaae dem vel i Frøe, Tag saa Widerne og Sukkeret op i, og Rør væl aldt dete til sammen, lad den saa steges paa langsom Ild.

Om du vil prøve selv, syns jeg det å sloss med språket er en del av opplevelsen, så jeg har latt være å endre noe. Jeg kvartet oppskriften og brukte da:

125 g mandler
125 g melis
dæsj kanel og kardemomme
3 eggehviter (stivpisket med maskin. Jeg er lat og skal egentlig arbeide med økonomisk ulikhet i 1802 så jeg hadde ikke tid til å piske for hånd i noen timer)
For steketid så jeg på moderne oppskrifter. De anbefaler 175C, med døren åpen, 10-12 min for små makroner og 15-18 min for store.

Jeg brukte kanel og kardemomme da de er blant de krydderiene som oftest dukker opp i kokebøkene jeg har, men antagelig kan rosevann (du får det på innvandrerbutikker) ha blitt brukt frem til vaniljen ble vanlig utover 1800-tallet. Ingen av oppskriftene nevner syltetøy eller krem mellom to stykk makroner slik vi ser i dag, men at noen har lagt marmelade av noe slag mellom er nok heller ikke utenkelig

Nå får jeg gå tilbake til den historiske statistikken jeg holder på med. Men med en kopp te og noen makroner, trenger jeg nå ikke bare lese og regne på tiden rundt 1800, nå får jeg også en smak av hvordan i hvert fall den rikere delen av Norges befolkning hadde det da.