Har du mye risgrøt igjen? Lei av rislapper? Klar for ett alternativ til risgrøt? Prøv risengrynskake på 1843-vis, og få samtidig en smak av historien.

Kaker med ris som en sentral ingrediens er det flere av i 1700-tallets kokebøker. At slike kaker tydeligvis ikke var så uvanlige indikerer at i det minste bedre samfunnslag trolig kunne unne seg slike kaker, om ikke daglig, så kanskje i helgene.

Ris finner vi innført til norske havner gjennom hele det lange 1700-tallet. Risen som kom til de norske tollstedene var trolig opprinnelig fra Sør-Europa, men også fra Asia. Den kom særlig via Danmark, England og Hamburg, som alle var sentrale omfordelingssentrum for både oversjøisk og europeisk handel.

Mengdene ris som ble tilgjengelig i norske tollsteder økte gjennom 1700-tallet. I 1686 kom det 2814 pund ris til Christiania, i 1756 kom det 15 216 pund, i 1792 kom det 43 727 pund, og i 1835 kom 140 966. 

At riskake trolig var noe middelklassen i Norge i tiårene rundt 1800 kunne unne seg kan vi også se fra verdien på ingrediensene.

I 1794 viser tollregnskapene for Christiania at ett pund ris var verdsatt til omtrent 4 skilling. Ett pund mandler kostet 17 skilling. Kardemomme var langt dyrere, 3 riksdaler 17 skilling, men man trengte da heller ikke så mye.

Vi har ikke prisen på sukker i Christiania, men i Drammen kostet ett pund 5 skilling samme år.  Egg, melk, kavringer og smør har vi ikke prisen på.

En rask og omtrentlig beregning indikerer at å lage denne riskaken i full oppskrift i 1794 ville ha kostet 11 skilling.

Vi vet fra andre kilder at en ufaglært mannlig dagarbeider tjente om lag 20 til 30 skilling dagen, så denne kaken var klart noe som vanlige lønnsarbeidere trolig ikke laget hjemme. Prisen er derimot slik at den var innen rekkevidde for bedre stilte familier. Solgt stykkevis har kaken trolig også vært noe vanlige arbeidsfolk kunne unne seg av og til. 

Å lage kaken (oppskriften følger under)

Jeg kokte vanlig risgrøt, hadde i smør, tevbakk (kavring), mandler (i mangel på bitre, tok jeg ekstra med søte mandler), sukker og kardemomme. Rørte det hele godt sammen, og hadde det i en godt smurt kakeform.

Steketemperatur er alltid vanskelig når det kommer til gamle oppskrifter. I dette tilfellet så jeg til kokebokens andre riskakeoppskrift, der det ble presisert at kaken skulle stekes sammen med hvitt brød.  Jeg satte derfor min riskake inn på 200 C, med alarm på 30 min for å sjekke. Det endte med at jeg tok den ut etter 40 min.

Resultatet:

Skal jeg være ærlig så smakte riskaken mye egg. Litt for mye egg etter min smak. Begrunnet i at egg i tidligere tider var mindre enn de vi har i dag, så tror jeg nok at jeg kunne redusert antall egg med ett eller to. Ikke at eggesmaken var et stort problem, altså. Den var bare merkbart tilstede.

I originaloppskriften står det ikke noe om at den skal serveres sammen med noe. Det slår meg likevel at den nok vil egne seg med rømme eller kesam, og kanskje noe bær.

Oppskrift: Risengrynskage

Til 1 pd. skollede risengryn tages 2 potter melk; naar grynene ere vel halvkogte og de næsten ere blevne kolde, kommes 1 ½ mark afklaret smør i, 4 lod fiinstødte tvebakker, 6 lod fiinstødte søde mandler, 3 lod bittre, 4 lod sukker, 6 a 8 kardemummer. Naar alt er vel omrørt, kommes 12 slagne åg heri og omrøres. Kom den derefter i en bestrøet form.

Original: 

1 pd risengryn

2 potter melk

1 ½ mark smør          

4 lod tvebakker

6 lod søde mandler

3 lod bittre mandler

4 lod sukker

6 a 8 kardemummer

12 egg

Original i moderne mål:

0,5 kg risengryn

2 liter melk

375 g smør

64 g kavring

96 g søte mandler

44 gram bittre mandler

64 sukker

6 - 8 kardemummer

12 egg

Original i moderne mål - halv porsjon:

0,25 kg risengryn

1 liter melk

190 g smør

32g kavring

48 g søte mandler

22g bittre mandler

32g sukker

3-4 kardemummer (2/5 teskje)

6 egg