Hele området som i dag er Sukkerbiten, Operaen og deler av Oslo S var gjennom 1700- og første del av 1800-tallet bordtomter, altså lagerplass for planker.

Her er en 360 graders visning av en 3d modell som gir inntrykk av hvordan det kan ha vært å stå midt blant bordstablene. Husk å se opp! (best er å se den med smarttelefon eller VR-briller- og snu deg rundt!)

Her er 360 graders visning av 3d modell fra inni bordtomtene (Merk! Dette er en beta!)

Trelast var den viktigste eksportvaren fra Oslo gjennom 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet.

Tømmer ble hentet fra så langt inn som Østerdalen, fløtet ned elveløp, særlig Glomma og saget til planker og bord på vanndrevne sager.

Mye av det som kom til Oslo ble fraktet med hest på vinteren gjennom Marka fra sager litt nedenfor Bingen lenser.

Når trelasten ankom Oslo ble det lagt på bordtomtene for å tørke, før det ble fraktet med bordprammene til skipene som førte det ut av landet.

Ut fra Oslo gikk det et mangfold av ulik trelast; bjelker, bord, deele, allinger, juffertert og planker; alt i ulike lengder og tykkelser. Priskuranter, altså månedlige snittpriser notert av myndighetene for de viktigste varene viser at gjennom mye av århundret var Deeler (tykke og store bord) av både gran og furu, på mellom 9 og 12 fot lengder og mellom 1 ¼ og 2 ½ tommes tykkelse de viktigste trevarene.

Her finner du en oversikt over alle varene som gikk ut og inn av Oslo havn gjennom et utvalg år på 1700-tallet

Her finner du priskurantene for flere norske havner gjennom deler av 1700- og 1800-tallet, deriblant Oslo

Hovedmarkedet for trelasten som gikk ut av Oslo var England. Der var ”Christiania deals” kjent for å være av god kvalitet. I tiårene rundt 1800 var de også priset høyere enn trelast fra de andre norske havnene. I England hadde den norske trelasten mellom 70% og 80% av det sivile markedet på slutten av århundret.

Den ble hovedsakelig brukt til å bygge infrastruktur som brygger eller stolper for å holde oppe gruvesjakter, båter og master for sivile formål, pakkasser for å transportere varer,  men også reisverk for fabrikk og boligbygg, vindussprosser, takbjelker og gulvplanker, samt møbler og til og med likkister.

Andre markeder for trelasten fra Christiania var Danmark og Frankrike. Dit gikk først og fremst skurlast, altså lavkvalitets varer. Disse markedene hadde lavere betalingsevne enn det engelske, og trelasten synes å ha gått først og fremst bl.a. til fattigere folks boliger og andre behov.

Også Nederland var et viktig marked. Dit gikk det først og fremst bjelker fordi nederlenderne selv hadde sager hvor de saget bjelkene om til planker og bord. Også der var den norske trelasten viktig for byggeformål. Det var likevel Drammen som stod for det meste av bjelkeeksporten.

Etterspørselen i utlandet etter norsk trelast må sees i lys av de store samfunnsendringene som skjedde gjennom 1700-tallet, da særlig byvekst, økt handel og endringer i produksjonsmåter. Byvekst i form av økte tilflytting til byene skapte behov for boliger og møbler.

Økt handel skapte behov for bedre og større havner og kanaler, men også emballasje slik som pakkasser for å frakte varer trygt rundt.  Endringer i produksjon –som etablering av fabrikker – skapte etterspørsel etter nye bygg for produksjon.

Det var ikke bare i utlandet at trelasten spilte en rolle i samfunnsendringene, det gjorde den også i Norge. Mye tyder på at bøndene som eide skogen tjente gode penger på salget av den. Kjøpmennene i byer som Christiania hadde også god fortjeneste, særlig på salg til Storbritannia. Sett fra et norsk perspektiv var trelasten i praksis penger i tømmerform. Å stå blant bordtomtene i Oslo havn i 1798 vil derfor ha vært som å stå midt i en pengebinge.

____________________________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.