Jeg har fått fatt i flere kokebøker fra slutten av 1700- begynnelsen av 1800-tallet i Norge. Disse er håndskrevne notater gjort av kvinner fra bedre hushold og inneholder varierende grad av detaljerte beskrivelser av matretter. Jeg har disse kokebøkene som sideprosjekt til det jeg til vanlig forsker på, dvs. globalisering av tømmerhandelen ca. 1780-1830, men som tømmerhandelen, er disse kokebøkene også uttrykk for hvordan folk i Norge rundt 1800 ble påvirket av en stadig mer globalisert handel. Og; ved å lage matrettene får jeg rett og slett en smakebit av historien.

Jeg må dog først si at jeg ikke er noen stor kokk, men håper mangler kan veies opp med engasjement.

Dagens prosjekt har vært ”kartophel kager”. Oppskriften var som følger:
Tag 14 ÆggePlomme, ¾ pund Ræven sukker, ¼ pund Biter man har skaldet af en Citron og 2 pund kogte Ræven Kartpohel. Naar dette er vel sammenrørt slaae Æggehvidene i Skum, og Røres sagte i Deyen. Vil man bage den i en Casterol da smører man den invendig med koldt smør”. (1 pund er 0,46 kg)*

Jeg halverte oppskriften og satte i gang. Det ble raskt klart at jeg nok burde ha delt alt på 4. Jeg hadde voldsomt mye røre! Det åpnet likevel for at jeg kunne prøve ut flere måter å steke kaken. Oppskriften nevner steking i kasserolle, men jeg leser den slik at andre måter også ble brukt. Jeg prøvde både kakeform på 120 C i ca.15 min, som lapper i stekepanne (jeg har ikke takke), og i stekepanne med lokk (jeg stolte ikke på grytene mine til å steke kake i). Konklusjonen ble at selv om alle tre måtene fungerte, var lapp-varianten minst egnet fordi deigen var såpass flytende at det var vrient å vende dem. I stekepanne med lokk ble den litt som en tykk pannekake. Kakeform ble mest vellykket.

Kartophelkagen smakte lite av poteter, men konsistensen av revne poteter var der. Derimot smakte den veldig søtt og sitron. Særlig sitron. Etter min smak kunne det nok vært mindre sitron.

Så hva forteller kartophelkagen om tiden rundt 1800?

Med unntak av eggene, kommer alle ingrediensene i kaken fra utenfor Norge, og de var alle relativt nye varer. Poteten stammer fra Sør-Amerika, og var lite utbredt i Norge før kriseårene under og etter Napoleonskrigen. Potetene i denne kaken kan ha blitt dyrket lokalt, siden grønnsakshaver med bl.a. potet ble populært blant øvre sjikt på slutten av 1700-tallet, men de kan og ha blitt importert. Sitronene var garantert importert, og kom fra Spania sammen med brennevin og vin i bytte for klippfisk. Sukkeret var dyrket i det Dansk/ Norske rikets kolonier i Vest-India der det var sukkerplantasjer, og videreforedlet på sukkerraffineri i Danmark og Norge. Det kom til landet i stadig økende mengder i siste halvdel av århundret.

Kokebokforfatteren sier ingenting om omstendighetene som kaken ble spist i, men med utgangspunkt i smaken må det antas den ble spist som dessert eller som kos, kanskje kombinert med å drikke kaffe, te eller sjokolade, som også spredde seg på denne tiden.

At flertallet av ingrediensene var importert, og også hadde eksotisk opphav, gjorde kaken bemerkelsesverdig, og sikret at verten/ vertinnen ble lagt merke til. Den kraftige smaken av sitron og sukker kan ha sammenheng med at man ønsket å fremheve de eksotiske sidene ved kaken. De vil uansett ha skapt reaksjoner siden de var i sterk kontrast til mer hverdagslig og alminnelig mat som gjerne ikke hadde de store krydder eller smaksopplevelsene. Det var også en dyr kake fordi så mange av ingredienser var importert. Å servere den forteller underforstått at verten/ vertinnen var bevist de globale og eksotiske mulighetene som var i samtiden, og hadde penger nok til å bruke dem.

Kartophelkagen må ha vært en kake for de rikeste, eller for helt spesielle anledninger, og en bit bragte smaken av en eksotisk og annerledes verden helt inn til grua eller spisebordet. For meg som historiker har det å lage kaken gitt meg en smakebit av hva man rundt 1800-tallet vektla når man skulle servere kake. Også har jeg jo også fått spise kake, da :)

* Denne oppskriften er hentet fra en kokebok ved Statsarkivet i Stavanger. Kokeboken har antagelig tilhørt Hulleborg Langballe (1771-1847). Den er ikke datert, men antas å være fra tiårene rundt 1800. Du kan lese mer om den her.