Spillkort- 1700-tallet og tollistene

 (Foto: Berger, Ulf / Nordiska museet)
(Foto: Berger, Ulf / Nordiska museet)

I 1790 kom det 1 kasse spillkort til Christiania. Denne kassen med kort gir oss en unik innsikt i hverdagslivet til folk som levde på 1700-tallet, først og fremst hva de drev med på fritiden.

 

Hvor mye var en kasse mer spillkort?

Vi vet ikke hvor mange kortstokker som var i en kasse, men de summerte varelistene i tollarkivene forteller at den ble taksert til 2430 riksdaler. For å få ett litt bedre inntrykk av hva det faktisk innebar kan vi sammenligne med prisen på en tønne rug i Christiania samme året. Den var 3 riksdaler.  

 

Altså kom det spillkort til byen tilsvarende ca 810 tønner korn. Det er ganske mye når man i samtiden anslo att en voksen trengte mellom 2 1/ og 3 ½ tønne korn i året.

 

I praksis vil det si at det kom nok spillkort til å brødfø 270 folk! I Oslo bodde det i 1801 ca 9200 personer (inkl forstedene). Verdien av spillkortene som ble innført var altså nok til å sikre korn for 3% av byens befolkning det året!

 

Innførsel av Spillkort til Christiania (Foto: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=418,5056&b=Christiania)
Innførsel av Spillkort til Christiania (Foto: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=418,5056&b=Christiania)

 

Spillkortinnførsel
At kortspill var en populær fritidsaktivitet i Norge på 1700-tallet ser vi klart fra listene over varer som ble importert. Christianias importlister viser at i gjennom siste halvdel av 1700-tallet var spillkort noe som kom inn til byen i gjevt, og dels økende mengder. Vi har langt fra alle år, men i 1751 kom det inn 200 st (jeg regner med at det er kortstokker, ikke enkeltkort), i 1755 og 1756 respektivt 2000 st og 12 340 st (4800 st + 52 gross). I 1788  kom det 6 kasser spillkort, og som før nevnt, i 1790 var en kasse spillkort verdt 2430 riksdaler, så om prisen var den samme, ville det være 14 580 riksdaler, - altså 4 860 tønner korn.

 

Nå gikk ikke alle disse spillkortene bare til Christianiabeboerne. De ble solgt videre til resten av Østlandet. Men med utgangspunkt i mengde spillkort som kom, må vi kunne slå fast at kortspill var en utbredt fritidsaktivitet i Norge på i siste del av 1700-tallet.

 

Så hva spilte de? Wist vet vi at ble vanlig utover 1700-tallet. Det er en slags tidlig versjon av bridge. I tillegg var det spill som Basset, og flere andre som nok ikke kjent i dag (se f.eks. Charles Cotton in The Compleat Gamester (1674) ).

The Compleet Gamster
The Compleet Gamster

Men mer overordnet; hva forteller disse kortstokkene og kortspillingen mer overordnet om samfunnet på 1700-tallet? Ser vi kortstokken i sammenheng med både lovgiving og nye samfunnsidealer får vi et enda tydeligere bilde av hva kortstokken betydde i samfunnet.

 

Hassardspill

6 okt 1753 kom en forordning som strengt forbød hasardspill, både med kort og terninger . Bøtene var strenge. Var du statsansatt eller i militæret, måtte du bøte ¼ av årslønna første gang du ble tatt, ½ årslønna andre gang, og mistet jobben tredje. Andre spillere, samt verten måtte betale fra 10 til 50 riksdaler i bot per person. Vertshuseiere kunne risikere å betale alle de spillendes bøter dersom han ikke hadde forsøkt å stanse spillet. Og angivere ble lokket frem med lovnad av ½ av pengene på spillebordet og i potten, samt 1/3 av bøtene. Begrunnelsen for den strenge loven var at så mange undersåttene, over hele det Dansk-Norske riket, spilte seg til ruin. Det eneste unntaket for hasardspill var ved hoffet, ved selskapeligheter der Kongen var tollstedet.

 

Dannede omgangsformer

Selv om det ble forbudt med hasardspill med kort i 1753, forteller innførselen av kortstokker at det likevel ikke ble slutt på å spille kort. Kortspillene ble  i stedet spilt uten penger. Slik ble de også i større grad knyttet til dannede selskapeligheter og samværsformer. Slike omgangsformer ble stadig viktigere gjennom 1700-tallet for å fremstå som et reflektert menneske med selvkontroll, som andre ville omgås, og kanskje gjøre fortetninger med. Kortspill ble slik en aktivitet der man kunne bli kjent og få venner, men også allierte som kunne være nyttige også utenfor spillsituasjonen.

 

Kortspill og kvinner

Mer ”dannede” kortspill var også med på å øke antallet  sosiale arenaer som kvinner, særlig i øvre sosiale lag, kunne delta i. Gjennom 1700-tallet ble kvinneidealet stadig mer knyttet til ærbarhet og dannet fremtoning. Selv om kvinner helt klart spilte hasardspill, var det i stadig økende grad ikke regnet som en sømmelig syssel for unge frøkner. I det hasarden var borte, og spillene i utgangspunktet bare var selskapelig moro, ble det mulig for pikene og mer fornemme fruer å også være med. Spillkort, og loven mot hasardspill, utvidet rett og slett det sosiale rommet i samfunnet for kvinner. 

 

Denne teksten var utgangspunkt for episode 1 av Østlandssendigens Sommerserie om 1700-tallet (sendt 4.7.2016)

Vil du selv gå på oppdagelsesreise i tollistene, eller lese mer om prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, se nettsidene toll.lokalhistorie.no.