Hva kunne man gjøre om man ankom Oslo havn i 1798? Her er et forsøk på en slags reiseguide for Bjørvikaområdet, med fokus på det som i dag kalles Strandgata og Fred. Olsens gate. Oversikten her er laget med utgangspunkt i branntakster og byhistorier.

Overnatting

Det var flere klager i første del av 1700-tallet på at det var dårlig med steder for logi i Oslo. Klagene kom, i følge historiker Alf Collet fra ”byens autoriteter”. Loginøden var nok derfor først og fremst en utfordring for de mer velstående som hadde høyere krav til sitt boende.  

For de øvre lag av befolkningen lå det fremste gjestehuset i byen 1798 i krysset Fred. Olsens gate og Tollbugata, mot Børsparken. Det ble først etablert av den forhenværende sjøoffiseren Søren Munk (forfaren til bl.a. Professor Munch), og etter hans død fortsatt av hans kone Kristine Edvardsdatter Røring.

Etter hvert ble det tatt over av Traktør Thoms, som også kom til å gi bygget sitt navn: Thomsegården. Stedet ble ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster, og faste klubbselskap hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunnet sitt lokale i Thomsegården.[1]

Mindre bemidlede, som sjøfolk og sjauere, som så etter drikk eller logi ved havna fant det heller nærmere Salmakerhullet. Der var det alt fra tidlig i århundret øltapperi, utsjenkingssteder og mer tarvelige logihus.

Om det var et slikt tarvelig logihus som engelskmannen Edward Clark bodde på da han besøkte byen vites ikke, men han klaget i hvert fall over at det var lett å bli frastjålet tingene sine selv fra rommet. I hans erfaring hadde tiggere fulgt etter ham til og med helt inn på rommet, og der stjålet et par strømper forran nesen på ham og hans tjener[2].  

Uteliv

Etter å ha sikret deg et sted å overnatte og kanskje litt mat og drikke kunne du utforske byens uteliv. Dette var rett nok ganske lite, og tilgangen ofte begrenset av sosial status. Sosiale klubber slik som på Thomsegården var en mulighet for de øvre lag. Man måtte likevel inviteres inn i dem, så om man ikke kjente de riktige folkene, eller hadde med seg anbefalninger, så kunne det være vanskelig å få innpass.

Å spasere i Paleethaven var alltid et alternativ. Haven var åpen for allmen benyttelse. De ordnede planterekkene og orangeriet vil ha vært en behagelig avveksling til byens tjas og kaos. . Her satte også eliten av og til opp teaterforestillinger eller annen underholdning.

Var man ute etter aktiviteter langs havnen med litt mer fart var det mulig å dra på en kjeglebane. Kjeglebaner var svært populære i Oslo på slutten av 1700-tallet. I den offentlige brannkassen for Oslo i 1797 kan man lese om to; en i forstedet Grensen og en i Østre kvarter i Kvadraturen. Sistnevnte lå i Strandgata, rett ved havnen, i dag omtrent der inngangen på Østbanehallen er. Vi jobber med å gjenskape kjeglebanen, ikke bare utseendet, men slik at du kan spille kjeglespill på mobilen din når du står akkurat der banen en gang lå. Det lå også flere kjeglebaner på Løkkenen omkring byen, hvorav en på Briskeby fremdeles er bevart. Vi har brukt kjeglebanen på Briskeby som utgangspunkt for rekonstruksjonen av kjeglebanen i Strandgata

Du kan se videoblogg fra Oslo havn 1798 sitt besøk her.

Litteratur og kilder

Anders Bugge og  Sverre Steen: Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener, bd. 3, Cappenen, Oslo, 1938, s. 386 ()

Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

Ludvig Daa og Roar Tank: Det gamle Christiania 1624-1814, Christiania, Cappelen, 1924 ( )

Branntakstprosjektet

_____________________________

Juni 2018 lanseres prosjektet Oslo havn 1798. Det er et interaksjonsprosjekt som gjenskaper havneområdet i Bjørvika digitalt, men også sanselig. Med utgangspunkt i de oransje konteinerne langs Havnepromenaden i Oslo og på nett vil du med smarttelefon el.l. få innblikk i hvordan området kunne ha blitt opplevd. Prosjektet bygger på nyere historieforskning og de siste årenes digitalisering av historiske kilder og museumssamlinger. Havnen og deler av byen skal gjenskapes med 3d-modellering og animasjon,  360-graders illustrasjoner, spillteknologi og teknologi utviklet for å gi lyd og luktsanselige opplevelser.

[1] Gamle Christianiabilder, s. 374-5

[2] Anders Bugge og  Sverre Steen: Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener, bd. 2, Cappenen, Oslo, 1938, s. 386 (https://www.nb.no/items/c9a2f3fb0b79c9ac7f66d0301b41311f?page=415&searchText=Norsk%20kulturhistorie%20III )