Når man blar i gamle historiske papirer som det tollistene er, er det ikke bare det som står på dem som man legger merke til. Selve papirene er ofte verdt en ekstra titt. Samtidig avslører tollistene en utstrakt papirhandelen på 1700-tallet, en del av det norsk. 

Papirproduksjon 

At Christiania var en viktig papirprodusent gjennom hele 1700-tallet har ikke vært så kjent. I 1753 ble det bla utført 750 000 ark fra Christiania, omtrent det samme året etter. Alt dette gikk til andre deler av Norge, og noe også til Danmark. Tilsvarende mengder, eller mer ser ut til å ha gått ut av byen på 1780- og 1790-tallet.

Papiret ble laget ved en av byens papirmøller. Den eldste, Bentze brug, var operativt fra 1695. Med noe skifte av eiere, holdt den gående gjennom hele 1700-tallet. I 1740 ble Nedre brug opprettet som underbruk, og i 1758 kom den selvstendige Jerusalem papirmølle. Alle tre lå langs Akerselva.

Papir på 1700-tallet var ikke det samme som papir nå. I dag er papir laget av trefiber. På 1700—tallet var det lagt av tekstilfiber. Man samlet rett og slett tøyfiller, kalt ”kluter”, som var å slitt at de ikke lenger kunne brukes. Det var fattigfolk som samlet disse. Fillene ble sortert i fargehauger. De hvite/ lyse ble ble etterhvert til skrivepapir. Fargede tøyfiller ble til papp, emballasjepapir eller annet grovere papir som ikke gjorde noe at var farget.

Produksjonen

Selve papirlagingen tok tid, og var en tung og kald prosess. Kvinner og barn var gjerne de som trevlet opp klutene. Trevlene ble så lagt i vannkar og banket for å hjelpe dem å gå i oppløsning. De lå så lenge at det gjerne gikk mugg i vannet. På våren, høsten og vinteren kunne det være ganske kaldt og vått arbeid.

Når klutene var gått i oppløsning kom fagarbeiderne til. Med maskiner og redskap presset de vannet ut, og fibermassen ble formet til ark. Disse ble tørket og var så klare til bruk.

Hva forteller papiret som ble ført ut av Christiania mer overordnet?

Papir ble stadig viktigere gjennom 1700-tallet. Det var langt mer praktisk enn pergamentene man hadde brukt inn på 1600-tallet. Pergamentene måtte behandles med varsomhet. Papir kunne brettes, man kunne enkelt å skrive på begge sider, og det var flatt, slik at det enkelt kunne fraktes. Og det var mye billigere å produsere. At det gjennom 1700-tallet kom tre papirmøller i drift i Christiania viser at etterspørselen var stor.

Stadig flere bruksområder

Særlig for staten var papir viktig. Behovet for brev og rapporter ble helt essensielt for statsapparatet som særlig fra slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet vokste frem. Med hjelp av et organisert postvesen kunne order og beskjeder sendes fra København til alle rikets deler, og rapporter og regnskap sendes tilbake igjen. Tollbøkene som jeg har brukt er ett typisk eksempel på informasjon som ble samlet på papir, og som ble rapportert til overordnede myndigheter. Vi finner forøvrig flere tilfeller av norsk papir i tollarkivene.

Utenfor statsapparatet ble papir også stadig viktigere. Privatpersoner ville gjerne holde kontakt med familie, venner og forretningsforbindelser. Da var brev skrevet på papir var en egnet måte å gjøre det på. Med den økende varehandelen gjennom 1700-tallet ble det også brukt til særlig emballasje. Papp og pakkepair ble brettet til små esker som bl.a. tobakk ble solgt i, eller foldet til kremmerhus for sukker eller andre småvarer. Som dekorert tapet eller som utgangspunkt for trykk eller andre bilder var det også med på å gjøre omgivelsene penere.

Ikke minst, papir var viktig for informasjonsrevolusjonen som skjedde i kjølvannet av Gutenbergs boktrykking. Trykkemaskinene gjorde det mulig å masseprodusere skrift, og etter hvert som papir ble mer tilgjengelig, sank også prisene på både bøker og etter hvert aviser. Det første trykkeriet ble etablert i Christiania i  1643, men måtte bruke importert papir. De som dukket opp utover 1700-tallet kunne i større grad støtte seg til norsk papir. 

Vil du lese mer om norsk papirhistorie? Start med Haakon Fiskaa: Norske papirmøller og deres vannmerker 1695-1870

Denne teksten var utgangspunkt for episode 4 av Østlandssendigens Sommerserie om 1700-tallet (sendt 13.7.2016)

Vil du selv gå på oppdagelsesreise i tollistene, eller lese mer om prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, se nettsidene toll.lokalhistorie.no.